Fylkeskommunen og Museene i Sør-Trøndelag har satt Rørosmuseet under hardt press for å få gjennom en løsning på den fastlåste situasjonen som har oppstått. Jeg tror det kan være grunn til å også ha et mikroskopisk motpress, om enn bare et politisk et. Jeg har derfor tidligere skrevet innlegg om saken, og siden jeg var en tur på Røros, lot jeg meg også intervjue av lokalavisa Arbeidets Rett om saken (se faksimile under).

Siterings- og søkevennlig tekstversjon:
Kraftforimport og selvforsyning

Adresseavisen har de siste dagene hatt flere oppslag rundt den store veksten i kyllingproduksjon, og blant annet satt et kritisk søkelys på dyrevelferd.

Det er likevel også et annet skummelt aspekt ved denne enorme veksten i kyllingproduksjon. Den går på bekostning av de tradisjonelle kjøttslagene som baserte seg på norsk gras og utmarksbeite, og dermed ut over selvforsyningsgraden vår.

KLIMA: Illustrasjonen er fra en paneldebatt i regi av Klimavalg 2013.

Den kanskje viktigste politiske saken i Norge i dag, blir sjelden diskutert. Den er egentlig to saker som henger sammen: miljø/klima-problematikken, og fattigdom/sosial ulikhet.

Vi har en økonomi i dag, som er i krise dersom den ikke er i kontinuerlig vekst, med økende fattigdom og forskjeller, stor arbeidsledighet i Europa, sosiale ulikheter på et nivå vi ikke har sett siden 30-tallet, og vi begynner nå å se konsekvensene også på norsk økonomi.

Jeg har lenge syntes at tidligere Høyre-stortingsrepresentant, Hallgrim Berg, Har sluppet litt for lett unna i den offentlige debatten.

På tross av at han bruker posisjonen sin til å spre ytterliggående islamofobe konspirasjonsteorier, blir han holdt inne i varmen av sentrale Høyrepolitikere, og det er heller ikke så mange andre som har tatt for seg hvor forkvaklede og farlige ideene hans faktisk er. Når han blir motgått fra folk i eget parti, er det forøvrig ekstremt høflig, og med et "gratulerer med bok, Hallgrim" på slutten.

Rødt vil at man i tillegg til de opprustinger som ligger inne i Nasjonal transportplan, også jobber for et dobbeltspor til Melhus, og evt. videre til Støren med en standard som gjør at de kan inngå i framtidige lyntogtraseer, samt bane til Orkanger og elektrifisering av Rørosbanen, slik at jernbanen i framtida kan ta en mye større del av den lokale persontrafikken i Trøndelag.

Les dagens kronikk hos NRK Ytring:

Den lille debatten jeg satte igang med min voksenopplæring om hva nyfascistiske bevegelser driver med i Adresseavisen 13/6 fortsetter. Jeg er selvsagt ekstra fornøyd når jeg kan komme med et lite retorisk piskesnert til slutt i innlegget mot de som desperat forsøker å forsvare åpenbare rasister.

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.

"Religion er ingen rase", skriver Ingrid Norum i Adresseavisen 30.5 hvor hun går høyreekstreme "Norwegian Defence League" i forsvar. Det er åpenbart sant. Biologisk sett gir det heller overhodet ikke mening å snakke om raser. Men betyr det at rasisme ikke eksisterer?

Det er flere positive elementer i regjeringens nylig framlagte forskningsmelding.

En evaluering av kvalitetsreformen er for eksempel på høy tid. Mange tilbakemeldinger, og en god del statistikk tyder på at den varslede tettere oppfølgingen av studentene har uteblitt. Når mange studier også er kortet ned, og man har innført insentivsystemer som belønner hurtig gjennomføring, er det etter hvert mye som tyder på at kvantitet har stått mer i førersetet enn kvalitet og at forskningsbasert undervisning kanskje dukker oftere opp i festtaler enn i hverdagen på universiteter og høgskoler. Forhåpentligvis vil en gjennomgang avdekke virkeligheten for norske studenter, og det vil være mulig å rette opp kursen.

Et annet viktig grep regjeringen nå gjør er å foreslå Open Access som prinsipp for all offentlig finansiert forskning. Det er et langt steg i retning fri og åpen forskning, noe som er grunnlaget for solid vitenskap. Dette vil gjøre det enklere for alle å lete opp forskningsbasert kunnskap på de stadig flere områdene hvor det etterspørres, og det sikrer at vi i Norge vil bidra til den globale kunnskapsdugnaden som de internasjonale forskningsmiljøene skal utgjøre.