Siterings- og søkevennlig tekstversjon:
Kraftforimport og selvforsyning
Adresseavisen har de siste dagene hatt flere oppslag rundt den store veksten i kyllingproduksjon, og blant annet satt et kritisk søkelys på dyrevelferd.
Det er likevel også et annet skummelt aspekt ved denne enorme veksten i kyllingproduksjon. Den går på bekostning av de tradisjonelle kjøttslagene som baserte seg på norsk gras og utmarksbeite, og dermed ut over selvforsyningsgraden vår.
De siste årene har bruken av importert kraftfor gått kraftig opp i Norge.
Tradisjonelt var kjøttproduksjon basert på at dyrene åt ting som ikke kunne brukes til menneskeføde (gris), og av at man benyttet norsk gras og utmarksbeite til produksjon av både kjøtt og meierivarer (storfe) eller kjøtt og ull (sau) fra de samme dyrene.
I økende grad har derimot særlig importert soya blitt et sentralt element i kjøttproduksjonen, både til kylling, gris og de nye kjøttferasene. Kyllingproduksjon står for den største veksten og er mer enn firedoblet de siste tjue årene.
I dag er det nesten bare sau/lam som i stor grad benytter seg av norsk utmarksbeite, og dette er samtidig den kjøttypen som er minst i bruk. Dette er dessverre en villet politikk. Ved jordbruksforhandlingene midt på 90-tallet ble prisene satt ned for alle produkter unntatt sau- og lammekjøtt. I tillegg har man altså, som Rasmus Hansson påpeker i Adresseavisen 3/7 utviklet kyllingraser som vokser abnormt fort: Fra 75 dager til en slaktevekt på 1,5 kg i 1950, til under 30 i 2011.
Dette er negativt for dyrevelferd, og for norsk matsikkerhet. Vi trenger helt åpenbart en dreining i landbrukspolitikk, som legger større vekt på både bærekraft, matsikkerhet og dyrevelferd.
jeg har ikke fått lest artikkelserien i adressa, men dette temaet er både viktig og interresant. den høye og økende kr.for bruken er bekymringsverdig, dog er det lett å legge skylda på kylling og grisen. de er jo i prisippet kraftforspisende dyr, og nyttegjør seg det godt. derimot bør man kanskje se nermere på storfe. der er trenden økende bruk. og mer importfor. drøvtyggere kan jo tross alt spise annet, men en villet politikk gjør at det lønner seg å ha mest mulig effektiv produksjon på dyret. hvertfall er det ingen virkemiddler mot. jeg er jo sjøl mjølkebonde og har mye å svare for sjøl på dette punktet.desverre tåler ikke min økonomi å være idealist på dette området. at det ikke snakkes mer om matsikkerhet er igrunnen merkelig. det sies blandt bønder "bare vent til det blir krig så skal du se dem får bruk for oss" sannnheten er at vi bønder også kommer til å slite stort om soya og korn importen blir trøbblete. og vi kan jo bare frykte om det skulle bli umulig å få tak i kunstgjødel.
Helt enig i betraktningene dine. Det er kjøttfe og gris som er kraftforverstingenr pr kg, men kylling har størst vekst av de kraftforkrevende kjøttslagene. Mange bønder rives nok mellom idealer og den daglige kampen for å overleve.
Skriv ny kommentar