Den lille debatten jeg satte igang med min voksenopplæring om hva nyfascistiske bevegelser driver med i Adresseavisen 13/6 fortsetter. Jeg er selvsagt ekstra fornøyd når jeg kan komme med et lite retorisk piskesnert til slutt i innlegget mot de som desperat forsøker å forsvare åpenbare rasister.

Ingrid Norum skriver 15/6 at hun ikke forsvarer NDL, før hun fortsetter å gjøre nettopp det.

NDL driver absolutt ikke "religionskritikk". NDL ble som kjent splittet fordi deler av ledelsen ikke ville ta avstand fra terroristen fra Utøya. Folk som har infiltrert NDLs lukkede facebookgrupper har dokumentert både åpen rasisme og stadige oppfordringer til vold. De som har undersøkt bakgrunnen til mange av NDLs medlemmer og støttespillere finner mange som har tilknytning til mer åpent nynazistiske miljø.

Kjell Eirheim på sin side, beskylder meg 18/6 for å drive «ordlek» når jeg påpeker at rasismen ikke forsvinner selv om rasister velger å bytte ut ordet «rase» med noe annet. Hadde han lest innlegget mitt, ville han fått med seg at hele poenget er at det er rasistene som driver ordlek når de gjør kultur og religion til noe som er like evig og uforanderlig som det gamle rasebegrepet, og dermed fortsetter sin segregerings- og hatretorikk akkurat som før, bare med et par nye begreper.

Ytringsfriheten innebærer ikke retten til å ytre seg uten å bli motsagt, herunder gjennom høylytte demonstrasjoner. Ytringsfriheten innebærer derimot at man har rett til å uttale seg om ting man har begrenset kunnskap om, men det er ingen plikt, Eirheim og Norum.

Mesteparten av teksten stod på trykk som innlegg i Adresseavisen 20/6 2013.

Oppdatert:
Formålet med den lett polemiske avslutningen var selvsagt å irritere mine meningsmotstandere grenseløst. Det varmer hjertet mitt å gi intolerante og fordomsfulle mennesker et og annet nytt grått hår. Stor var derfor gleden når Adresseavisen noen dager senere trykte følgende frustrerte og selvmotsigende svar: