Etter mitt innlegg om boligpolitikk i Adresseavisen, fikk jeg en svarkommentar fra Frps Kristian Dahlberg Hauge. Denne resulterte så i to nye kommentarer i debatten, som jeg velger å tolke dithen at de i likhet med meg mener Hauges ensidige fokus på offentlige krav er svært unyansert.

Jeg hadde deretter svarinnlegget under på trykk 16/3:

Frp på tomgang i boligpolitikken
I mitt tilsvar til K. D. Hauges boligkronikk hvor han forsøker å legge all skyld for boligkrisa på offentlige reguleringer, prøvde jeg å dokumentere mine påstander om at det var både overdrevet og feil ved å vise til relevante tall (SSB), og å nyansere Hauges «byggekostnader» ved å dra ut tomteprisen. Dette velger Hauge glatt å overse, han slenger ut lettvintheter som «i kjent stil fra ytterste venstre fløy», etc. og fortsetter med å repetere sine opprinnelige påstander.

Det overrasker derfor heller ikke at Hauge overhodet ikke har forstått Rødts forslag til en regulert tredje boligsektor, når han klarer å påstå at unge «permanent vil henvises til leiemarkedet». Les mitt forrige innlegg om igjen, Hauge.

Arne Johan Vetlesen tar opp et svært viktig poeng i Klassekampen tirsdag 5. mars. Han peker på hvordan klimabenektere aktivt benytter strategier for å så tvil om globale klimaendringer, heller enn å få store deler av folket til å dele sitt syn.

Denne strategien ligner forøvrig på den til tidligere tiders benektere, fra tobakksindustriens betalte forskere som ville så tvil om helseskader fra røyking, til kreasjonister som ville ha skapelsesberetningen inn i biologien gjennom «teach the controversy».

Disse benekterne utnytter både noen enkle fakta, og noen velkjente psykologiske mekanismer hos oss mennesker. Først og fremst utnytter de at de aller færreste av oss er i forskningsfronten på de feltene det er snakk om. Særlig på komplekse saksfelt som klimaområdet betyr det at vi må stole på det forskningen andre utfører forteller oss.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10948470
http://tidsskriftet.no/article/2983935

Civita-medarbedier, UiO-professor og Høyrekandidat Torkel Brekke, skriver på NTK Ytring at det er et demokratisk problem at forskere jevnt over stemmer til venstre for befolkningen forøvrig.

Jeg tror nok i så fall det er et vel så stort problem at høyresiden er overrepresentert andre steder, men det kan være interessant å se på årsakene til at det er slik, og om det er så skjevt som Brekke framstiller det.

Den som leser Norges hurtigst voksende dagsavis (Klassekampen), har kanskje fått med deg at den beryktede Jan Hårstad hadde (nok et) svar til min kommentar om PST 8/3.

Jeg har stor forståelse for at Klassekampen ikke ønsker å bruke mer plass på diskusjoner rundt Hårstads verdensbilde (utrolig stor faktisk), men siden jeg allerede hadde skrevet et kort svar til ham, legger jeg det ut her:

Fra spøk til alvor

Det nedenstående er et tilsvar til denne kronikken av Frp's Kristian Dahlberg Hauge:
http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article7159777.ece

Innlegg i Adresseavisen 8/2 2013.

Economics article by Alan Freeman:
http://thenextrecession.files.wordpress.com/2013/02/freeman13.pdf

FORMANNEN: Siv Jensen og Carl I Hagen avduker et portrett av Anders Lange i september 2005. Lange var, blant mye annet, en åpen rasist.

Fremskrittspartiet har etter hvert utviklet seg til å bli et relativt stuerent norsk parti. De er selv svært kjappe til å bli høye og mørke dersom noen begynner å sammenligne dem med andre høyrepopulistiske eller høyreekstreme partier i Vest-Europa, som Sverigedemokratene, Dansk Folkeparti, Front National, Vlaams Belang, FPÖ etc. etc., og selv kommentatorer som står langt fra Frp, som Øyvind Strømmen, mener det blir feil å sette Frp i samme bås som disse.

Frp har åpenbart skiftet framtoning etter at Carl I Hagen gikk av som partieier, men også i dag ser vi at partiet ofte fisker i rørt vann i innvandringsdebatten, som når Per Sandberg nekter å ta inn over seg forskning som viser at det overhode ikke kommer til å bli noe flertall av ikke-vestlige innvandrere i Norge. Mange vil nok også mene at partiets glattere profil er en av grunnene til at det nå er gått fra et 20 % -parti til et 10 % -parti på meningsmålingene.

Carsten Jensen om hvordan venstlige land i økende grad aksepterer udemokratiske metoder:
http://www.dagbladet.no/2013/03/05/kultur/debatt/debattinnlegg/utenriks/...

Etter at Hugo Chavez ble valgt til president med stort flertall i 1998, har både Venezuela og Latin-Amerika gjennomgått kraftige endringer. Chavez viste at det går an å føre en annen økonomisk politikk en den nyliberale varianten som USA forsøkte å presse nedover kontinentet gjennom frihandelsavtalen ALCA.