Civita-medarbedier, UiO-professor og Høyrekandidat Torkel Brekke, skriver på NTK Ytring at det er et demokratisk problem at forskere jevnt over stemmer til venstre for befolkningen forøvrig.

Jeg tror nok i så fall det er et vel så stort problem at høyresiden er overrepresentert andre steder, men det kan være interessant å se på årsakene til at det er slik, og om det er så skjevt som Brekke framstiller det.

Jeg tror nok det er flere årsaker ute og går. Folks politiske ståsted samvarierer naturlig nok med folks valg på mange andre områder. For Høyrevelgere, og sikkert også delvis Frp-velgere som måtte ha høyere utdanning, vil jeg tro at en betydelig større andel av disse vil søke seg ut til stillinger i privat sektor, heller enn en akademisk karriere. Dette er i tråd med rådende høyresidefordommer om at privat sektor representerer "det virkelige arbeidslivet", der "verdiene skapes", i motsetning til offentlig sektor (herunder universiteter og høyskoler) som "bruker" verdiene privat sektor "skaper". (En dypere analyse vil nok få fram at det å f.eks. utdanne både ingeniører og annen høyt kvalifisert arbeidskraft er en sentral forutsetning for verdiene som skapes i Norge, men det er en annen diskusjon.)

Slik sett blir det like rart å kreve kvotering i akademia, som det ville være å klage over statistisk færre SV- og Rødt-velgere blant ledere i NHO-bedrifter.

Når det gjelder akkurat Frp, tror jeg derimot det er en annen tendens som er sterkere. Frp har over mange år leflet med ideer som er sterkt uvitenskapelige. Her tenker jeg særlig på globale klimaendringer, men også på en del påstander om integrering og innvandring som ikke holder mål når man går de nærmere etter i sømmene. De fleste partier sleiver nok til med fakta nå og da, men Frp står i en særklasse når det gjelder uvitenskapelighet. Samtidig fører partiet også en retorikk hvor verden presenteres som "folk flest" mot den intellektuelle "eliten". En slik holdning til vitenskap, og tendenser til negativ stempling av akademikere som gruppe er ikke akkurat noen velgermagnet blant forskere.

Til sist må man vel ta med at Forskerforbundet bare er en av flere ulike fagforeninger som organiserer forskere, og at det ikke kan tas for gitt at deres medlemsbase er fullstendig representativ for alle forskere som gruppe, slik som Brekke bare antar. Dersom jeg skal gjette litt vilt, vil jeg nok anta at både forskere organisert i Akademikerne og de som er uorganiserte, gjerne vil være et hakk blåere enn de i Forskerforbundet og andre Unio-forbund. De som er organisert i NTL vil på den andre siden gjerne være litt rødere, men totalen kan nok gi et blåere bilde enn Brekke gir uttrykk for.

Mange Frp'ere vil han nok likevel ikke finne.