Det er kanskje en klisjé, men etter hver som jeg har blitt eldre har i hvert fall jeg fått et mer kjært og nært forhold til stedet hvor jeg vokste opp. Det er kanskje noe som gjelder for fler enn meg. Mens man i tenårene, og først i 20-årene er opptatt av å stable på beina et eget liv, og få oppveksten litt på avstand, får man et litt mer avslappet forhold til sin egen oppvekst når man nærmer seg 30-åra.
Kanskje er det geografiske aspektet rundt dette ekstra tydelig for oss som kommer fra bygda. Mange som har vokst opp i rurale strøk flytter inn til større byer for å studere, og "frigjøringen" fra egen fortid blir ekstra skjerpet ved at den får drahjelp av en del kulturforskjeller som gir opphav til skuling og anklager om "bygdedyr", "byfis" etc. på ulike sider av konflikten.
Vel - det har nok en gang vært Fylkesting i Sør-Trøndelag, og den klart største saken i dette oktobertinget var selvsagt
For noen uker siden ble jeg spurt av Palestinakomiteen i Trondheim om jeg hadde lyst til å være med på deres gave til Trondheim torsdag 21/10. For å gjøre noe litt annet enn de vanlige demonstrasjonene og torgmøtene, hadde PalKom denne gangen bestemt seg for noe litt mer kulturelt - høytlesning av arabiske eventyr fra 1001 Natt på ulike steder i byen. Selv om jeg ble litt overrasket over at PalKom-folka åpenbart trodde at 