Vel - det har nok en gang vært Fylkesting i Sør-Trøndelag, og den klart største saken i dette oktobertinget var selvsagt budsjett 2011 og strategiplan 2011-2014: http://pa.stfk.no/utv_caseinfo.asp?utvalg=FT&caseno=910908&dayno=89&Year...

Her presenterte selvsagt posisjonen, bestående av Ap, SV og Sp et felles forslag, mens opposisjonen bestående av H, Frp, KrF og V presenterte sitt forslag. Hva med Rødt? Jeg presenterte selvsagt mitt helt eget forslag. (Det er gjengitt under, sidetall refererer til fylkesrådmannens innstilling som er den tjukke blekka her: http://pa.stfk.no/pa_fulltekst/Vedlegg/835405_1_1.PDF )

Hovedpunktene mine var å få rettet opp økonomien i den videregående skolen i Sør-Trøndelag, og få slutt på det kaoset både posisjon og opposisjon har skapt med oppsplitting og anbud i kollektivtrafikken. Det morsomste i saken var kanskje likevel inndekningen.

For å demonstrere at man kan få på plass viktige ting i Sør-Trøndelag også uten å bruke monopolpenger, bestemte jeg meg for å jobbe grundig med å finne inndekning for forslagene mine i saken. Grovt fortalt henter jeg regionale utviklingsmidler over til den delen av skolevirksomheten (ressursenter) som i realiteten er regut-tiltak, jeg kutter i prosjektet "Ungt Entreprenørskap" (mest for å irritere Onde Høyre), og jeg dropper noen vanvittig fordyrende omstruktureringer iht. bussdepot som flertallet føler seg bundet til på bakgrunn av anbudsdokumentene.

Det gjør derimot ikke Ap, SV og Sp. Nei, de bare øker skatteinngangen med et pennestrøk. Man vet selvsagt ikke hva den blir i forkant, men å plutselig bli mer optimistisk iht. den når man får behov for penger er - la oss si det mildt - kreativt... Opposisjonen er ikke stort bedre. H, Frp, KrF og V foreslo å kutte dramatisk i fylkeskommunens administrasjon. Det er selvsagt mulig, men da må man også si noe om hva av den jobben som nå gjøres som man skal slutte med - det ville derimot ikke høyrepartiene ut med - tvert imot innehold forslaget deres en hel rekke nye utredningsoppdrag til administrasjonen i fylkeskommunen. Rene fantasiinnsparinger der også altså.

Så - ironisk nok - endte det opp med at Rødt ble det eneste partiet som ikke finansierte satsingene sine med monopolpenger i år. Det skal jeg huske til neste år. Da skal jeg forutsette at Onkel Skrue flytter til fylket og bidrar med 1 milliard ekstra skatteinntekter. Samtidig skal jeg forutsette at Supermann blir ansatt i fylkeskommunenes administrasjon, og kan gjøre 1000 manns jobb til 1 manns lønn.

REDNINGSMENN: Supermann, her fra det gamle sovjetiske bladet "Kamerat Stålmann", og Skrue McDuck tegnet av Don Rosa.

Jeg er glad i tegneserier, men den slags tegneseriepolitikk som ble presentert i Fylkestinget i dag gir meg litt bismak i munnen. Særlig når jeg tenker tilbake på ulike partier som tidligere har beskyldt Rødt for å drive en uansvarlig økonomisk politikk...

Du kan se forhandlingene om saken i Fylkestinget her: (NB - det er en lang saksbehandling, så vær forberedt på å spole over kjedelig partier. Når du ser en ekstremt korthåret rørosing på talerstolen er det et godt tegn, så da kan du stoppe):

Eller så kan du selvsagt gå rett til mitt hovedinnlegg ved å kikke på videoen under:

Forslag fra Rødt til Strategiplan 2011-2014

Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan med budsjett 2011-2014 legges til grunn, med følgende endringer/tilføyelser:

1. Rekruttering (jf. s 18)
Vi har en utfordring i å rekruttere lærere i STFK. Samtidig vet vi at det er mange lærere som forlater yrket etter det første året, noe som tyder på en arbeidshverdag som er for pressende. Det bør søkes å gjøre læreryrket mer attraktivt i årene som kommer, og dette har sammenheng med mange av de andre utfordringene vi står overfor. Problematikken med rekruttering må derfor ses i sammenheng med problemstillinger som behovet for økt lærertetthet, andelen av tid som går med til rapportering og dokumentasjon, problematikk rundt midlertidighet og heltid/deltid og mulighet for etter- og videreutdanning. Det bør jobbes på alle disse områdene for å gjøre yrket mer attraktivt.

2. Heltid/deltid (jf. s 26)
Fylkestinget har vedtatt et godt og ambisiøst mål om å fjerne uønsket deltid innen 2012. Dersom man skal lykkes med å nå i mål innen 2012, må man starte en kartlegging omkring på enehetene allerede kommende vinter. Den må sluttføres i løpet av våren 2011 slik at den er klar til skolestart 2011.

Mulighetene som ligger i etter-og videreutdanning (jf. s 100) må utnyttes for å redusere uønsket deltid ved at ansatte, særlig i distriktene, kan skaffe seg kompetanse som gjør at de kan undervise flere fag, og dermed få en full stilling. Dette er også et viktig grep iht. å bedre rekrutteringen på disse skolene hvor utfordringen er størst. For ansatte i ufrivillig deltid, må det være en lederoppgave å klargjøre hva som skal til (f.eks. av kompetanseheving eller andre tiltak) for at den ansatte skal kunne få en full stilling.

3. Midlertidighet (jf. s 26)
Det er et mål for fylkeskommunen å minimere antall midlertidige stillinger (jf. Arbeidsmiljølovens § 14-9). Man bør se problematikken om midlertidighet også i lys av rekrutteringsutfordringene. En fast stilling er betraktelig mer attraktiv.

I følge hovedavtalen skal det gjennomføres et årlig evalueringsmøte med tillitsvalgte. Heltid/deltid og midlertidighet bør være et tema på disse møtene, og man bør bruke dette til en årlig evaluering av om midlertidige stillinger kan gjøres faste.

4. Økonomi i VGS (jf. s 58)
Økonomien i den videregående skolen i Sør-Trøndelag er under press etter tidligere vedtak om nedskjæringer som er iverksatt fra høst 2010. Vi ser at vi under posten “Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16-18 år” i KOSTRA (Utvalgte nøkkeltall, fylkeskommuner - nivå 1, http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi?nivaa=1&regionstype=fylkeskommune ), med 122 185 kr, ligger Sør-Trøndelag godt under gjennomsnittet for fylkeskommunene, som er 126 542. De samme tendensene gjenspeiles i de spesifiserte tallene for videregående opplæring i skole og for fagopplæring i arbeidslivet. På tross av dette har vi i Sør-Trøndelag, jevnt over hatt bedre resultater enn gjennomsnittet, men dette gjelder ikke på alle områder. Dersom man ser på samme tabell fra KOSTRA, ligger Sør-Trøndelag under “Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring” (96,8%) i forhold til gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo (97,1%), og tilsvarende i “andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning” (40,5%), mot 41,4 (fylkeskommuner utenom Oslo).

Hvordan resultatene ser ut, avhenger altså i stor grad av hvilke indikatorer man velger å se på. Disse indikatorene er de KOSTRA har valgt å plukke ut i sin tabell “Utvalgte nøkkeltall, fylkeskommuner”, og denne statistikken tyder altså ikke på at vår underfinansiering av videregående opplæring i forhold til andre fylker er uten konsekvenser.

Det bør derfor tas grep for å bedre økonomien i videregående opplæring. Når et område er under press, er det et godt grep å skjerme kjernevirksomheten.

I den grad videregående skoler er ment å skulle ha en rolle innen regional utvikling, som f.eks. gjennom ressurssentre, bør dette finansieres gjennom regionale utviklingsmidler. Denne type virksomhet skal ikke gå på bekostning av skolens hovedoppgave - undervisningen av elevene våre.

Videre bruker STFK årlig 800 000 på å støtte “Ungt Entreprenørskap” (jf. s 87). Man bør revurdere denne type prosjekter all den tid skolen er presset økonomisk. Det vil være en viktigere prioritering å fokusere på en god finansiering av kjerneoppgavene, og å f.eks. bidra til mindre storgruppeundervisning i yrkesfag (jf. s 58), og økte ressurser til etter- og videreutdanning av lærere (jf. s 100).

5. Politisk styring (jf. s 48)
Dagens organisering iht. styringsform er en mer demokratisk og inkluderende modell, enn de alternativene med mer parlamentariske modeller som er forsøkt i enkelte andre fylker. Sør-Trøndelag ser ingen grunn til å ta opp slike grunnleggende element ved styringsformen til diskusjon i perioden som kommer.

6. Maskiner og utstyr (jf. s 58)
Det er alvorlig at arbeidstilsynet har påpekt sikkerhetsproblemer i forbindelse med bruk av maskiner og utstyr i skolene. Fylkesrådmannen må sikre at de skolene det gjelder benytter de innsparte lønnsmidlene fra streiken våren 2010 til nødvendig oppgradering, før midlene prioriteres til andre oppgaver. At yrkesopplæringen i den videregående skolen skal være praktisk og yrkesrettet er et viktig grep mot økt frafall. Dette forutsetter en fungerende og trygg maskin- og utstyrspark.

7. Administrative oppgaver på skolene
Det er alvorlig at skoler på bakgrunna v den økonomiske situasjonen ser seg tvunget til å slå sammen grupper i fellesfag i yrkesfagene. Dette forhindrer effektivt strategier om større grad av yrkesretting av fellesfagene, noe som kan være strategier for å minke frafallet. I tillegg til grep for å bedre økonomien som er nevnt over, bør det fokuseres på bruken av de ressursene man har.

Lærere på skolene rapporterer stadig om tidskrevende rutiner for administrasjon og rapportering. STFK bør ha et kontinuerlig fokus på å minimere den administrative byrden på skolene og de ansatte, slik at mest mulig tid kan brukes til faktisk læring.

8. Skolestruktur (jf. s 66)
Vi har i dag en god struktur hva gjelder antall skoler i Sør-Trøndelag. I Trondheim kan demografien kreve flere skoler i relativt nær framtid, men i fylket forøvrig bør man planlegge langsiktig med dagens skolestruktur. Ny teknologi kan og bør utnyttes i økoende grad for å oprettholde en bredde i fagtilbud, også på de mindre distriktsskolene våre.

9. Bemanningssituasjonen ved strukturendringer (jf. s 67)
Skolebruksplan 3 har som forutsetning at kostnadene ved drift og vedlikehold skal reduseres betydelig. Det er en forutsetning at dette skal skje uten oppsigelser av faste ansatte. Fylkesrådmannen bes lage bemanningsplaner fram til 2012 for hvordan denne forutsetningen skal ivaretas på en god måte.

10. NDLA (jf. s. 83)
NDLA er et viktig prosjekt, men er bare en av flere strategier for hvordan skolen skal møte den digitale framtida, og prosjektet og kompetansen hos lærere og elever er enda ikke på et nivå hvor læreboka kan erstattes. STFK merer derfor det er et godt nivå å legge seg på inntil 10% av de midlene fylket i dag har tilgjengelig for gratis læremidler for videreutvikling av prosjektet.

11. Internasjonalisering (jf. s 89-90)
Det er en svært positiv utvikling at Sør-Trøndelag nå har fått samarbeidsprosjekter også med skoler fra land utenfor den rike del av verden. Fylkesrådmannen bes å fortsette og videreutvikle denne satsingen gjennom f.eks. flere NORAD-prosjekt, og en varig videreføring av samarbeidsprosjektet med Ramallah.

12. Kompetanseheving (jf. s 99-100)
Det er positivt at man har økt satsingen på kompetanseheving (jf. s 101), og også at man i skoleåret 2010-2011 har økt deltagelsen i “Kompetanse for kvalitet” (jf. s 99). Denne satsingen bør følges opp, og ikke reduseres, og den bør ses i sammenheng med problemstillingene rundt rekruttering, heltid/deltid og midlertidighet som nevnt i punkt 1-3.

13. Tannhelse (jf. s 106)
For å begrense konsekvensene av at lengre innkallingstid innen prioritert klientell skaper dårligere tannhelse for mange individer, med de plagene dette medfører for menneskene det gjelder, og dermed også økte utgifter for STFK i framtida, styrkes tannhelsebudsjettet med 500 000 som tas fra disposisjonsfond.

14. Matproduksjon (jf. s 158)
I en verden hvor matkrisen kontinuerlig lurer rundt hjørnet, er det viktig å satse på økt matproduksjon. En stor utfordring i så måte for norsk matproduksjon er at store deler av produksjonen er basert på importert kraftfor, og dermed i realiteten ikke er lokalprodusert i det hele tatt. Dette gjør både at vi har en selvforsyningsgrad som i realiteten er mindre enn på papiret, og at man kan diskutere hvor mye norsk matproduksjon faktisk bidrar med iht. å bekjempe den globale matmangelen.

Det bør være en oppgave for Sør-Trøndelag som et landbruksfylke å se på alternativer til kraftforimport innen matproduksjon, og dette bør også være et område hvor Grønt Kompetansesenter kan bidra.

15. Miljø
a) Fylkeskommunen gjorde i juni følgjande vedtak:
”Tillegg: Ved framtidige skoleutbygginger, bes Fylkesrådmannen legge til rette for at et byggeprosjekt kan gjennomføres som en pilot hvor prosjektet, blir realisert med "passivhusstandard" (maks 65 kWh/m2/år totalt tilført energi) eller bedre.

Dette byggeprosjektet blir gjennomført i samarbeid med en videregående skole med aktuelle fag og opplæringskontor for å heve kompetansen hos lærere, elever og opplæringsansvarlige i lærebedrifter og opplæringskontor på realisering av bygg med framtidas energiteknologi og krav til lave utslipp.

Erfaringene fra pilotprosjektet blir brukt for å heve kompetansen i opplæringa i hele fylket.”

Etter at dette vedtaket ble gjort, har Orkdal kommune vedtatt å bygge ny Grøtte skole som passivhus, den andre passivhusskolen i landet. Fylkeskommunen bør derfor å innlede et samarbeid med Orkdal kommune rundt dette prosjektet etter følgende linjer:

* Sør Trøndelag fylkesting vil gi anerkjennelse til Orkdal kommune som skal bygge ny Grøtte skole som passivhus, som en av de aller første skolene i landet med slik energistandard. Fylkestinget oppfordrer også andre til å følge Orkdals eksempel.

* Sør Trøndelag fylke vil invitere Orkdal kommune til et samarbeid, der det i byggeprosessen blir lagt til rette for at videregående skole og opplæringskontor får tilført kompetanse for utføring av bygg i passivhusstandard.

b) Fosen videregående skole / Campus Fosen arbeider for å etablere en teknisk fagskole i energirådgivning, for å utdanne energiteknikere som skal bidra til effektiv energibruk og overgang til klimanøytral energi i privat og offentlig drift. Målsettinga er skolestart høsten 2011, og utdanninga (2 år full tid) vil gå på deltid over 3 år, med videokonferanse til studentgrupper i hele Trøndelag.

STFK stiller seg positiv til initiativet fra Campus Fosen om å etablere teknisk fagskole i energirådgiving/energieffektivisering i et samarbeid med Fosen videregående skole og ORME fagskole, og mener at dette kan gi et viktig bidrag til å oppnå målsettingene i fylkets Klima- og energiplan.

c) Energi (jf. s. 162)
Fylkestinget har gjort viktige prioriteringer i forhold til å satse på energieffektivisering. Denne satsingen kan tydeliggjøres ved følgende endringer under Energi/kraftforsyning:

Prikkpunkt 4 endres til: “Arbeide for å se nett- og kraftutbyggingssaker i sammenheng med tiltak for energieffektivisering for å oppnå en helhet i arbeidet med å sikre en økonomisk og driftsmessig akseptabel forsyningssikkerhet, samtidig som viktige miljøhensyn må ivaretas.”
Prikkpunkt 6 endres til: “Bruke virkemidlene i VRI og Regionalt forskningsfond Midt-Norge aktivt for å få igangsatt forskning av regional relevans innenfor fornybar energi og energieffektivisering”

d) Fylkestinget har vedtatt å gå inn for og utrede etableringen av en “kystnasjonalpark”. Dette arbeidet har så langt gått sakte. Det er en målsetting å starte arbeidet med en slik etablering i løpet av planperioden.

16. Kollektivtransport (jf. s. 174/178)
Sør-Trøndelag har valgt en dyr, byråkratisk og komplisert måte å organsiere kollektivtrafikken i fylket på. Nå er ansvaret er fordelt på Fylkeskommunen, administrasjonsselskapet AtB og det enkelte kollektivselskap som har vunnet anbudsrundene. Denne ansvarsdelingen åpner for uforutsette problemer som kan være vanskelig og/eller dyre å rydde opp i når anbudet først er fordelt (noe vi allerede har sett i saken rundt lokaliseringen av bussdepot i Trondheim), og den legger press på utviklingen av lønns- og arbeidsvillkår for de ansatte i sektoren.

For å bøte på disse problemene bes fylkesrådmannen utrede løsninger hvor administrasjonsselskapet (AtB) overtar arbeidsgiveransvaret for sjåførene, og etter hvert også overtar bussene, slik at kollektivtrafikken kan drives i egen regi, og den profitten selskapene nå putter i egen lomme, kan komme kollektivtilbudet i fylket til gode.

17. Bussdepot
Den valgte løsningen for bussdepot må anses for å være svært lite økonomisk gunstig. På investeringssida er kostnaden 420 millioner i to unødvendige depot. Den valgte løsningen vil i tilleg skape mange flere tomgangskilometre - tilsvarende 450 000 km til 30 kr/km, noe som tilsvarer 13,5 millioner i årlige ekstra driftsutgifter.

Rådmannen bes legge disse planene til side og inngå samtaler med Trondheim Kommune for fortsatt depot på Sorgenfri.

De innsparte midlene brukes til å reversere tidligere kutt på 10 millioner innen opplæring, og å begrense underskuddet innen kollektivtrafikken.

18. Uttalelse til regjeringen:
Sør-Trøndelag Fylkesting vil uttale følgende om den økonomiske situasjonen i norsk offentlig sektor.

Fra 2003 til i dag har kommunesektoren nesten doblet gjelden sin, og har nå en samlet gjeld på omkring 190 milliarder kroner. Det at kommuner og fylker nå tvinges til lån for å gjennomføre nødvendige investeringer er en gavepakke til private utlånere, samtidig som staten investerer sitt overskudd på det internasjonale aksjemarkedet.

Veksten i kommunesektoren har i lang tid ligget langt under veksten i BNP, og kommuner og fylker er stadig mer underfinansierte i forhold til de oppgavene sektoren er pålagt.

Sør-Trøndelag Fylkesting er også i en anstrengt gjeldssituasjon og vil advare kraftig mot utviklingen i gjelden i kommunesektoren Sør-Trøndelag Fylkesting oppfordrer regjeringen til å foreta en kraftig økning av overføringene til kommuner og fylker.