Jeg sitter som kjent på Fylkestinget i Sør-Trøndelag for Rødt, og fylket er i dag styrt av en koalisjon av Ap, SV og Sp, noe som fra mitt ståsted selvsagt er bedre enn alternativet (all den tid et Rødt-dominert styre ikke er noe realistisk alternativ).

Likevel er det jo utvilsomt at flertallet gjør mye rart. En del relativt slapt og tilfeldig politisk håndverk har det utvilsomt vært. Det mest slående eksempelet er jo den fullstendig parodiske prosessen rundt anbudsutsettingene av kollektivtrafikken i Trondheim, og etter hvert nå også resten av fylket.

Dette fortsetter jo nå med at man velger vanvittig dyre og samfunnsmessig ulønnsomme løsninger for driften, og sløser bort millioner på byråkrati og nye bussdepot.

Dette burde gi et stort rom for en slagkraftig opposisjon. Problemet er jo bare at hver gang posisjonen i Fylkestinget dummer seg ut på denne måten, stemmer opposisjonen sammen med dem. Hele greia minner litt om Jim Carrey og Jeff Daniels. Når du trodde Ap har nådd toppen (eller bunnen), blir de plutselig over-(eller under-)gått av H og Frp.

I år er det jo for øvrig valgår, noe som gjør at både posisjon og opposisjon forsøker å gjøre sine strømper henholdsvis lilla og mørkeblå hos velgerne. Dette krever selvsagt satsinger i budsjettet. I en fylkeskommune i en svært anstrengt gjeldssituasjon er det åpenbart vanskelig. Derfor løste flertallet budsjettproblemene sine ved å med et pennestrøk oppjustere den antatte skatteinngangen. En ærlig strategi som jeg ville respektert hadde vært å si at: ”Behovene til fylkets innbyggere iht. opplæring, kollektivtrafikk etc. er større enn de ressursene vi har til rådighet. Det er viktigere å sikre at ungdommene våre får opplæringen de har rett på enn å respektere de stramme rammene staten setter for aktiviteten vår. Derfor budsjetterer vi med underskudd.”

Det gjør man ikke. Dette burde jo gi opposisjonen gode kort på hånda i forhold til sine satsinger og budsjettprioriteringer. Men hva gjør opposisjonen? Hvordan dekker de inn sine forslag?

Opposisjonen kutter i administrasjonen – nærmere bestemt i fylkesrådmannens stab. Det er jo ikke sikkert det er en dårlig ide. Problemet er at de ikke sier noe om hva de skal kutte. Dersom man skal ha færre ansatte, betyr det at færre ting må gjøres. Da må man være ærlig og åpen på nettopp det, og si noe om hva som man skal kutte i. Dersom man ikke gjør det, blir budsjettinnsparingene bare lekepenger på samme måte som posisjonen sine.

Men opposisjonen gjør det enda verre. De kommer sammen med budsjettet sitt med en hel rekke forslag som gir staben til fylkesrådmannen nye oppgaver. Ikke bare er dette fullstendig illusoriske innsparinger, det er også fullstendig uforsvarlig arbeidsgiverpolitikk.

La oss for øvrig se på et par av forslagene fra opposisjonen. (Les sakspapirene på http://pa.stfk.no/utv_caseinfo.asp?utvalg=FT&caseno=910908&dayno=89&Year... )

HARD MOT DE HARDE: Innlegg fra Fylkestinget hvor jeg kommenterer budsjettforslaget fra H, Frp, KrF og V.

Opposisjonen ønsker å gjøre deler av tildelingen til Videregående skoler avhenig av hvor mange studenter som består, og hvor mange som får læreplass (dette siste er selvsagt også i stor grad avhengig av karakterer, og ikke minst fravær). Man lager altså et økonomisk insentivsystem hvor de institusjonene som setter karakterer og fører fravær blir straffet på pungen dersom de stryker elever, eller gir elever karakterer/fraværsstatistikk som gjør eleven vanskelig å formidle til lærlingeplass.

Mange fra ulike områder av offentlig sektor vil nok kjenne igjen den instrumentelle økonomitenkninga som ligger i bunn av denne type New Public Management-regimer. Det er bare gjennom å gis økonomisk belønning at mennesker kan motiveres til å gjøre en god jobb. At de her heller kan motiveres til å gjøre en dårligere jobb - risikere å bli straffet for å sette riktig karakter - blir oversett, sammen med hele det tillitsforholdet og motivasjonen som ønsket om å gjøre en god jobb i seg selv er.

Det er godt mulig at resultatet av et slikt system blir bedre karakterer, men det blir neppe mer læring. Om noe vil det føre til at de økonomiske rammene for skolene blir betraktelig mindre forutsigbare, slik at det blir vanskeligere å legge til rette for læring.

Et annet forslag som neppe gir opposisjonen mange stemmer er forslaget om å fjerne gratis skoleskyss i den videregående skolen. De pakker det selvsagt inn i et ønske om å skape et billig kollektivkort for ungdom, men dersom dette kortet skal finansieres ved å ta fra de samme ungdommene gjennom et angrep på retten til gratis utdanning forsvinner det positive ved tiltaket. Det er stor forskjell på billig og gratis, og jeg tror jeg har de fleste nordmenn med meg på at størrelsen på lommeboka ikke bør ha noe å si for om du kommer deg på skolen eller ikke.

Vi bør få til et billig kollektivkort for ungdom, noe jeg tidligere har stemt for i Fylkestinget, men ikke på denne måten. Dersom fylkeskommunen hadde tatt full kontroll over kollektivtrafikken gjennom et fylkeskommunalt kollektivselskap slik jeg har foreslått tidligere, ville det selvsagt bli mye enklere å få på plass en ordning også, med færre kokker og et mer ryddig og oversiktlig system.

For å runde av - det er mye dårlig politisk håndverk i fylkeskommunen som kan tyde på at posisjonen kan trenge utfordring og press, men opposisjonen evner ikke å utøve dette - de er rett og slett bare enda verre. Finnes det håp? Tja - vi har da alltids Rødt, ikke sant?