Andresens retoriske triks

Hatet er en helt grunnleggende menneskelig følelse som vi neppe blir kvitt med det første. Selv om det innimellom blir knyttet til «the dark side», har det nok antageligvis også en funksjon.

Hvorvidt det er en følelse politiske strømninger skal bruke og forsøke å kanalisere i konstruktive retninger er et annet spørsmål, men vi må uansett forholde oss til det, og jeg følger interessert med i Klassekampens artikkelserie om temaet.

Den ambivalente russer


FEIRES FREMDELES: Mange statuer er borte, men men god del står også igjen. Her fra en park ved en jernbanestasjon i St. Petersburg, Leningrad. (Klikk på foto for fullfigur).

Hvorfor stemmer så mange russere på Vladimir Putin, og hvorfor har mange russere et overraskende positivt syn på Sovjetunionen?

Mange nordmenn, og ikke bare nordmenn - mange vestlige generelt sliter nok en del med å forstå russerne. Hvordan kan en mann som Vladimir Putin oppnå en slik støtte som han har fått. Hvordan kan han til og med bedrive revisjonistisk historieskriving som delvis renvasker stalinismens grusomheter, og faktisk oppleve at det finner gjenklang hos store grupper av russere?

Tvungen voldgift

Het det i gamle dager, nå er det på Orwellsk nytale omskrevet til det litt mindre brutale «lønnsnemnd».


ONDSKAPENS KAKSER: Ola Borten moe, Helge Lund og Hanne Bjurstrøm undergraver hele den norske arbeidslivsmodellen mener forfatteren.

Sommerduellen - Asus eeePad vs. Apple iPad


- Fritt, åpent og demokratisk mot lukket låst og autoritært. Hvem vinner, og hvorfor?

Norsk kultur - en casestudie

I lesningen av "motgift - akademisk respons på den nye høyreekstremismen, ble jeg nok en gang minnet på dette sitatet av de to Frp'erne Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde (TGA):
"Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon - slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. Ferdig diskutert."

- Nei, vi er ikke ferdig diskutert, og jeg syns ikke det er så enkelt, og jeg mener at min helt subjektive oppfatning av "norsk kultur er like mye verdt som Tybring Gjedde og Andersen sin. Jeg opplever ikke at det finnes noen enorm kulturell enhet blant nordmenn, men heller at det finnes et ganske stort kulturelt mangfold, men la meg bruke meg selv som case, sett opp mot Frps glade gutters smørbrødliste. Jeg vil hele tiden se strengt på begrepene, og hvordan de har påvirket meg.

La oss begynne med felles land - jeg har absolutt det til felles med andre nordmenn (inkludert nordmenn født av utenlandskfødte, og nordmenn som har innvandret i ung alder), at jeg har tilbrakt det meste av livet innenfor det geografiske området, og den politiske enheten vi kaller "Norge". Men det sier jo ikke så mye om hva jeg kulturelt har til felles med andre som har gjort det samme - det er jo nettopp det som er problemstillingen, så her virker det som TGA tar med problemstillingen sin i svaret for å få lista litt lenger.

Vil beholde smågruppetillegget

I forlengelsen av saken jeg har omtalt her ble jeg intervjuet av Arbeidets Rett mandag 9/12. Se faksimile under.

En svekkelse av distriktsskolene

De videregående skolene i distriktene i Sør-Trøndelag kan bli svekket etter vedtaket i Sør-Trøndelag Fylkesting torsdag 21/6.

Villedende balanse

Massemedia har en utfordrende og vanskelig, men også svært viktig oppgave, når det gjelder å presentere et mest mulig riktig bilde av virkeligheten til sine lesere. Noen av utfordringene er velkjente. Aviser trenger både lesere og annonsører, og kan derfor føle seg presset både til å lage overskrifter og oppslag som er mer sensasjonelle enn sakens realiteter egentlig gir grunnlag for, men også innimellom å dempe, eller unnlate å rapportere saker for å ikke provosere og støte fra seg enten store lesergrupper eller viktige annonsører.

For å forsøke å skape en balansert nyhetsdekning, er journalister ofte opptatt av å få fram flere sider av en sak, noe som stort sett er svært prisverdig. Dette passer også godt inn i konfliktorienteringen som ofte driver media: Dersom man kan presentere en sak gjennom to syn som står mot hverandre, har man oppnådd en slags grunnleggende journalistisk balanse.

Xocai-sellers using dirty trics to silence critics

Recently sellers of the Chocolate Xocai, have been enrolled in scandal in Norway after they tried to threaten bloggers who published articles showing how both the business-idea and the health-effects were a scam into scilence. Read mote about it here: http://www.reddit.com/r/skeptic/comments/voh72/xocai_chocolate_marketers...

The blogger that blew this case wide open in Norwegain media, Gunnar Tjomlid, soon saw his website (www.tjomlid.com) rise to the top on Norwegian Google when you search for "Xocai".

Mer skitne Xocai-triks: oppdateringer + saken i media

Den internasjonale Xocai-toppen Adam Paul Green har laget seg denne litt merkelige nettsiden: adampaulgreen.com/gunnar-tjomlid-oslo. (Jeg lenker ikke til siden for ikke å øke hans googlerank ytterligere). Jeg blir usikker på hva som er formålet. Er det å forsøke å komme høyt opp på Google når man søker på bloggeren bak Unfiltered Perception, som har vært frontfigur i denne kampen mot sjokomafiaen (Se www.tjomlid.com)? IT-kyndige twitrere mener det er en strategi for å få Tjomlid vekk fra toppen av norsk Google, når man søker på Xocai, og selv øke sin Google-rank.

Etter at jeg oppdaget dette, er det satt igang en kampanje mot @adampaulgreen på twitter for å få ham til å fjerne navnet. Gi klar beskjed du også om at de skitne triksene hans vil bli offentliggjort, og at han bør ta det vekk snarest.