Dagens Næringsliv påstår i sin leder 25/8 at streiken som nå pågår i private sykehjem er “en politisk streik mot private løsninger”. Det er ikke overraskende at DN skriver slikt på lederplass, men det er overraskende hvor svakt man begrunner det.

Frp-leder Siv Jensen hadde et innlegg i sånn ca 25 lokal- og regionalaviser i perioden 7/8-11/8 om "Forbudshysteriet" hvor hun lister opp en del ting som er eller er blitt foreslått, eller i det minste noen påstår er blitt foreslått, forbudt.

(Les Jensens innlegg her: http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6180183.ece )

Vi kan sikkert være enige om at det må gode grunner til for å forby mennesker å gjøre noe. F.eks. at handlingene er svært helsefarlige, miljøskadelige, eller påvirker andre mennesker negativt på alvorlige måter. Det er likevel en åpenbar mangel med Jensens liste.

En oppfølging av denne saken, etter et innlegg av Opplæringskomiteens leder (faksimile) i Hitra Frøya. Teksten under stod i Hitra Frøya 7/8 2012.

Få politikere i Sør-Trøndelag vil antagelig gå åpent ut og si de vil forverre tilbudet på de videregående skolene i distriktene. Det hindrer likevel ikke politikerne i å sette i gang prosesser som kan få det som konsekvenser.

Karianne Tung (Ap) i Hitra-Frøya 27/7 påstår at jeg i mitt innlegg 20/7 sier at posisjonen i Fylkestinget vil svekke distriktsskolene. Jeg må få legge til at det i høyeste grad også gjelder V, H og Frp. Det gjelder en Fylkestingssak som ble behandlet i juni med det kryptiske navnet «Regionale planenheter og økt innslagspunkt» (interesserte anbefales å gå inn på pa.stfk.no selv og lete den opp).

I sin kommentar "Norske byggeklosser" 3/8 maler VGs kommentator Astri Meland et bilde av et Norge hvor stivbeint byråkrati og offentlige reguleringer som bl.a. tar hensyn til funksjonshemmede gjør boligbygging urimelig dyrt, og er årsaken til den enorme veksten i boligprisene her til lands.

Det er åpenbart at boliger blir noe dyrere av å legge til rette for funksjonshemmede og å installere heiser. Like åpenbart er det at når nordmenn lever stadig lenger vil stadig flere av oss med tiden bli avhengig av slike løsninger hvis vil vil bo hjemme heller enn på institusjon.

Men er dette en viktig årsak til prisveksten? Det går det an å sjekke. SSBs informasjon om bygg, viser at fra 1993 har konsumprisindeksen økt med knapt 50%, byggekostnader med godt under 100% (hvori KPI-øningen naturligvis vil være ansvarlig for 50%) , mens boligprisene har økt med nesten 350%. Økningen i totale byggekostnader har også vært jevn i perioden, og ser ikke ut til å ha vært spesielt preget av bestemte offentlige krav som innføres, men den utgjør altså uansett bare 1/7 av den eksplosjonen vi har sett i boligpriser fra 90-tallet og fram til i dag.

Fredag ble jeg oppringt mens jeg satt på kontoret mitt av en eldre dame fra Fosen. Hun hadde åpenbart lest innlegget jeg hadde i Adresseavisen dagen før, og jeg tenkte kanskje det var noen som var interessert i å hjelpe til i forhold til rom-folkets situasjon.

Så feil kan man ta. Misjonen hennes var å fortelle meg hvordan rom-folket egentlig var, hvorpå hun kom med den ene etniske gruppekarakteristikken etter den andre på løpende bånd. Jeg skal la henne forbli anonym her, siden årsaken til holdningene hennes forhåpentligvis bare er at hun sitter fast i en forgangen tid, og/eller påbegynnende senilitet.

Innlegg i Adresseavisen 2/8 2012

Jepp - endelig har det skjedd det som du har venta på i mange år: Venstresida.net presenterer sin egen tegneserie. Eller - strengt tatt er det ikke en tegneserie da det er enrutes vitsetegninger. Tittelen er på engelsk, men innholdet er stort sett på norsk (med enkelte engelskspråklige gjestespill).

Hatet er en helt grunnleggende menneskelig følelse som vi neppe blir kvitt med det første. Selv om det innimellom blir knyttet til «the dark side», har det nok antageligvis også en funksjon.

Hvorvidt det er en følelse politiske strømninger skal bruke og forsøke å kanalisere i konstruktive retninger er et annet spørsmål, men vi må uansett forholde oss til det, og jeg følger interessert med i Klassekampens artikkelserie om temaet.

FEIRES FREMDELES: Mange statuer er borte, men men god del står også igjen. Her fra en park ved en jernbanestasjon i St. Petersburg, Leningrad. (Klikk på foto for fullfigur).

Hvorfor stemmer så mange russere på Vladimir Putin, og hvorfor har mange russere et overraskende positivt syn på Sovjetunionen?

Mange nordmenn, og ikke bare nordmenn - mange vestlige generelt sliter nok en del med å forstå russerne. Hvordan kan en mann som Vladimir Putin oppnå en slik støtte som han har fått. Hvordan kan han til og med bedrive revisjonistisk historieskriving som delvis renvasker stalinismens grusomheter, og faktisk oppleve at det finner gjenklang hos store grupper av russere?

Het det i gamle dager, nå er det på Orwellsk nytale omskrevet til det litt mindre brutale «lønnsnemnd».

ONDSKAPENS KAKSER: Ola Borten moe, Helge Lund og Hanne Bjurstrøm undergraver hele den norske arbeidslivsmodellen mener forfatteren.