I sin kommentar "Norske byggeklosser" 3/8 maler VGs kommentator Astri Meland et bilde av et Norge hvor stivbeint byråkrati og offentlige reguleringer som bl.a. tar hensyn til funksjonshemmede gjør boligbygging urimelig dyrt, og er årsaken til den enorme veksten i boligprisene her til lands.
Det er åpenbart at boliger blir noe dyrere av å legge til rette for funksjonshemmede og å installere heiser. Like åpenbart er det at når nordmenn lever stadig lenger vil stadig flere av oss med tiden bli avhengig av slike løsninger hvis vil vil bo hjemme heller enn på institusjon.
Men er dette en viktig årsak til prisveksten? Det går det an å sjekke. SSBs informasjon om bygg, viser at fra 1993 har konsumprisindeksen økt med knapt 50%, byggekostnader med godt under 100% (hvori KPI-øningen naturligvis vil være ansvarlig for 50%) , mens boligprisene har økt med nesten 350%. Økningen i totale byggekostnader har også vært jevn i perioden, og ser ikke ut til å ha vært spesielt preget av bestemte offentlige krav som innføres, men den utgjør altså uansett bare 1/7 av den eksplosjonen vi har sett i boligpriser fra 90-tallet og fram til i dag.
Meland kalte sitt innlegg "Norske byggeklosser" etter filmen fra 1972 som gjorde narr av reglene i det den gang atskillig mer regulerte boligmarkedet, hvor borettslag f.eks. ikke hadde fri prisutvikling. På 70-tallet utgjorde bolig en rimelig stabil andel av nordmenns utgifter. Fra liberaliseringen av boligmarkedet begynte utover 80-tallet skjedde det grovt sett to ting. Et gigantisk boligkrakk på slutten av 80-tallet som for de som husker det satte mange familier i store problemer, og fra 90-tallet og fram til i dag - en eksplosiv økning i boligprisene som også skaper problemer for mange. Liberaliseringen som Meland forherliger ser altså ut til å ha bidratt til problemene i boligmarkedet heller enn å ha løst dem.
Venstre: Boligprisen korrigert for utviklingen i konsumprisene, Høyre: Boligpris i forhold til husholdningenes disponible inntekter, 1970-2010. 2007=1
Meland har over lengre tid gjort seg bemerket som kommentator i VG, med sine spissformulerte innlegg. Med syrlig snert går det ut over venstresida, staten eller en eller annen utsatt minoritet som har preget nyhetsbildet i det siste. Dessverre (eller heldigvis?) holder argumentene sjelden en nøye gjennomgang mot fakta. Slik sett ligner Meland kanskje en overivrig skoledebattant fra Unge Høyre. De kan jo være festlige. Dessverre for Meland er det ikke like sjarmerende når man er 15-20 år for gammel.
Kostnadsindekser viser kostnader for gitt standard. Økte kostnader pga. økte offentlige krav skal derfor komme i tillegg og ikke gjenspeiles i indeksen. I prinsippet burde det samme skje i prisindeksen, men utfra beregningsmåten er det mye som tyder på at mer av standardøkningen er inkludert i boligprisindeksen enn i byggekostnadsindeksen.
Oppsummert: Mye av forskjellen mellom byggekostnads- og boligprisindeksen skyldes trolig nettopp økte offentlige krav.
Hvis du mener SSB legger ut statistikker som ikke er sammenlignbare, må du nesten ta det med dem. Jeg er nesten nødt til å forholde meg til det SSB legger fram. Jeg er jo fysiker, og ikke bygningsøkonom, men du kan jo gjerne peke mot dokumentasjon på skjevheten som du sikkert finner i bakgrunnsdokumentene til SSB. Jeg finner ikke noe slikt selv etter en kjapp leting her, menkanskje jeg ikke har kikket nøye nok http://www.ssb.no/emner/08/02/30/rapp_200028/rapp_200028.pdf
At offentlige krav skulle føre til noe i nærheten av 350% økning virker derimot overhodet ikke troverdig, selv om du skulle ha rett i at det er noe mer enn SSBs graf viser. Den eksplosjonen vi nå har sett har nok helt andre årsaker.
Pinlig søkt å bruke 1992 som utgangspunkt. Du har likevel ikke noe poeng, da du ikke kan trekke frem gammel statistikk som "bevis".. Hva er det egentlig du beviser? Bestrider du at de nye kravene gjør det dyrere å bygge?
Det jeg sier er rimelig enkelt a) Ja - strengere krav gjør bygging dyrere, men b) prisveksten på boliger har vært så enorm at dette bare utgjør en liten brøkdel. Skal vi se på årsaker til boligprisutviklingen må vi altså først og fremst se andre steder.
Jeg antar at SSB velger 1992 som startpunkt for å kikke på prisutviklingen de siste årene, fordi 20 år er et rundt tall. 20 år bør være lenge nok til å si noe om utvikling over tid.
Skriv ny kommentar