Innlegg i Adresseavisen 2/8 2012

Tekstversjon:
Rom for alle
Det har vært ubehagelig å følge debatten om Rom-folket i sommer. Kanskje særlig den som har foregått på mer uformelle fora på internett. Å se voksne mennesker under fullt navn slenge rundt seg med etniske gruppekarakteristikker over en lav sko er forstemmende. Man skulle kanskje tro at det var slikt man vokste fra i ung alder, men dessverre virker det som det er motsatt - barna lærer hat av de voksne.

Verden har sett mange nok eksempler på hva demonisering av etniske eller religiøse grupper kan føre til - det være seg jøder, muslimer, rom-folk eller tutsier. Likevel viser mange som påberoper seg å være de sterkeste forsvarere av “vestlige verdier”, å være de første til å bryte den kanskje mest grunnleggende av disse gjennom å fordømme folk på bakgrunn av etnisk tilhørighet. Forøvrig godt hjulpet av et medienorge på desperat jakt etter en “sak” som kan konkurrere med flått og lavkarbo.

Det er godt at Trondheim kommune har møtt disse menneskene på en annen måte enn enkelte andre byer, hvor de er blitt jaget fra sted til sted. Dessverre er heller ikke Trondheim fritt for rasisme og forhistoriske holdninger, og måten Rom-folket møtes på kunne vært bedre også her. Rom-folk må selvsagt møtes på samme måte som alle andre som er i en vanskelig situasjon.

Som andre ønsker de tilreisende fra Rom-folket som nå er i Trondheim, bare å tjene litt penger så de kan hjelpe til med å brødfø sin familie som er i en svært vanskelig situasjon i Romania. Så langt har det stort sett skjedd ved å samle tomflasker og ved tigging. Men som alle andre mennesker, ønsker de gjerne å bidra mer. Kan vi som politikere legge til rette for at de kan få det - på en måte som er til beste både for Romfolket og for Trondheim?

Det finnes mange offentlige bygg og arealer i Trondheim og omegn - både kommunale, fylkeskommunale og statlige, tilhørende forsvar og kirke. Enkelte av disse er i lite bruk og i dårlig stand. Romfolket som er i Trondheim nå har gitt klart uttrykk for at de vil betale noe for seg, og de kan for eksempel bidra med vedlikeholdsarbeid. Med vilje til å se muligheter kan politikerne i Trondheim hjelpe både Rom-folket og seg selv, og bidra til at byen vår framstår som et utstillingsvindu for mangfold i praksis.

Dette ville være et tiltak på kort sikt. På lengre sikt må målet være å få til en bedre integrering av Romfolket på generell basis. Der kan vi lære mye av vårt naboland Sverige som har gått i dialog med romfolket og gitt dem status, arbeid og utdanningsmuligheter.