Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

I dag aksjonerer bønder over hele landet mot regjeringas manglende vilje til å gi oss den snuoperasjonen vi trenger i landbruket.

Bonde- og småbrukarlaget og Bondelaget har nå brutt jordbruksforhandlingene med staten. Vi bør alle støtte bondeorganisasjonene i det som i realiteten er en kamp for livsnerven i mange norske bygdesamfunn, og for matsikkerheten for hele den norske befolkningen.

De fleste som noengang har snakket med en lærer om jobben han eller hun gjør, har sikkert fått med seg at de fleste lærere er ganske irriterte - for ikke å si forbannede - på alt som må gjøres av testing, måling, telling og rapportering. Lærerne vil forståelig nok helst drive med læring.

Konsensus er ikke vitenskap, påpeker Bjørn Ramstad om klimaforskning i Adressa 25/4. Det er åpenbart sant. Vitenskapelige spørsmål avgjøres ikke gjennom folkeavstemminger. De avgjøres for øvrig heller ikke i avisdebatter mellom folk som ikke forsker på emnet. Hvordan skal en lekperson da kunne orientere seg i forskningsverdenen?

I Fylkestinget i Sør-Trøndelag 25-26 april kom det opp et forslag om sommerskole for elever som er på, eller skal begynne på videregående skole.

I utgangspunktet er jeg skeptisk til hvorvidt en sommerskole for elever som står i fare for å ikke lykkes med overgangen til videregående skole, vil gjøre noen stor forskjell. En god del undersøkelser peker jo også mot at en identifikasjon av elever som svake har en selvforsterkende og befestende funksjon. Men det meste av denne skaden er nok allerede skjedd når elever er ferdige på ungdomsskolen.

Derfor tror jeg likevel en sommerskole kan være verdt et forsøk som et spesialtiltak for en gruppe elever som trenger ekstra påfyll i de mest grunnleggende fagene. Det tror jeg ikke bare i forhold til overgangen ungdomsskole-videregående, men også mellom de ulike årene på videregående.

Jorda er 6000 år gammel. Den er universerts sentrum. Røyking fører ikke til kreft. Tillærte egenskaper går i arv. Sykdom skyldes “ubalanser” i “energibaner” i kroppen. Evolusjonsteorien er et falsum. Globale klimaendringer er bare en konspirasjon.

Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet med innsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, eller politiske ideologier. Den innledende listen er bare et lite utdrag av påstander som har kommet opp gjennom vitenskapshistorien (mange av dem møter vi fortsatt), og de har lite til felles annet enn at de på et uvitenskapelig grunnlag forsøker å fornekte kunnskap som i dag er forskningsbasert svært sikker. Fra pavekirkens angrep på Galilei, til dagens klimafornektere går det en lang linje med antivitenskap. Ved å basere seg på menneskers innebygde evne til å tro på det de gjerne vil tro på, har religiøst, politisk og økonomisk mektige herrer (for det har stort sett vært herrer) kjempet mot forskningen med nebb og klør når resultatene har vært noe annet enn det de selv mente eller ønsket var korrekt.

Vi må ikke ta for lett på trusselen fra nynazistene som marsjerte i Trondheim lørdag.

Man kan fort tenke at miljøet er lite og marginalt når nesten alle nynazistene som marsjerte var svenske, og det er det, men nynazister har også tidligere vist at de ikke trenger å være mange for å begå grusomme handlinger. Nynazister i Sverige står bak mange drap på meningsmotstandere og innvandrere.

Erfaringer fra tidligere forsøk på å bygge opp nynazistiske miljø i Norge, bl.a. på Ringerike på 90-tallet, viser at disse grupperingene kan vokse seg sterkere og rekruttere dersom de får gå i fred og spre frykt i bybildet. Dersom de får bli “den tøffeste gjengen i gata”, og uhindret får gå rundt og trakassere innvandrere og politiske motstandere (som for nynazister sin del er omtrent alle), kan det dessverre virke rekrutterende på enkelte typer ungdom i en vanskelig situasjon.

Innlegg i Adresseavisen 28/2 2012

Elisabeth Paulsen (V) har frekkhetens nådegave når hun i Adresseavisen 23/2 tar til orde for en rasering av selve grunnlaget for norsk arbeidsliv, en fast jobb, under tittelen "Et rausere arbeidsliv".

Paulsen gjentar høyresidas gamle løgn om at mer "fleksibilitet" (oversatt: økt adgang til å ha folk gående i midlertidige stillinger, et skritt tilbake mot det gamle løsarbeidersamfunnet), skal gjøre det enklere for ungdom, innvandrere og andre som i dag sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. En slik teori kan kanskje høres tilforlatelig ut for noen, men som alle andre teorier må den testes opp mot virkeligheten.

Lørdag hadde jeg et innlegg i Klassekampen, sammen med Magni (ja, det stemmer, det er den Magni som Jo skriver så mye om):

Dette er fortsettelsen på denne debatten, som stod på trykk i Bergens Tidende 26/1-2011.

Rögnvaldur Hanneson, forsøker 18/1 igjen å framheve Pinochets gode økonomiske politikk. Den empiriske dokumentasjonen er en graf som sammenligner utviklingen i BNP mellom Chile, Argentina og Brasil.