De fleste som noengang har snakket med en lærer om jobben han eller hun gjør, har sikkert fått med seg at de fleste lærere er ganske irriterte - for ikke å si forbannede - på alt som må gjøres av testing, måling, telling og rapportering. Lærerne vil forståelig nok helst drive med læring.

Nå er ikke Sør-Trøndelag som Osloskolen hvor rigide testregimer innimellom former hele skolehverdagen (noe som Magnus Marsdal dokumenterte gjennom den mye omtalte boka "Kunnskapsbløffen"), men også her er mange lærere fortvilet over en administrativ byrde som oppleves for stor. Rødt har alltid slåss mot ulike former for "New Public Management"-regimer, og ønsker selvsagt å gjøre dette også her.

I en debatt i regi av Utdanningsforbundet, hvor nevnte Marsdal var møteleder, spurte han meg om hvilke oppgaver jeg ville la lærerne slippe. Det spørsmålet sleit jeg litt med, og i etterpåklokskapens lys innså jeg jo at det ikke var så rart. Spørsmålet var jo stilt til feil person. Det er ikke jeg som fylkespolitiker som skal fortelle lærerne hva de trenger å gjøre eller ikke. Det er lærerne som skal fortelle meg hvilke av de tingene de gjør som ikke har noen læringseffekt.

Siden jeg er opptatt av å forsøke å holde valgløfter (med en representant blant 37, kan jeg selvsagt ikke love å få gjennomført noenting, men jeg kan love å foreslå det), tok jeg etter valget initiativ til å sette ned en gruppe som skal se på lærernes arbeidstid. Heldigvis fikk jeg også med opplæringskomiteens leder på arbeidet, og det pågår nå.

Nå skriver Skolenes Landsforbunds blad "I Skolen" om forsøket, og tillitsvalgte er positive (se faksimile under).

Jeg er også positiv og håper vi gjennom dette kan få gjort reelle endringer i lærernes arbeidssituasjon, men motkreftene er selvsagt også sterke, og det er et problem at svært mange av de administrative oppgavene er pålagt fra statlig nivå. Tiden vil vise om vi lykkes, men jeg det er forsøket verdt!

I SKOLEN: En smilende SL-tillitsvalgt tar imot forsøket med takk.