Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

To store problematiske arbeidslivsutfordringer i universitets- og høyskolesektoren henger sammen med dette. En svak basisfinansiering gir institusjonene insentiver til å tilsette mange midlertidige. Det er en av hovedårsakene til at utviklingen går i motsatt retning av hva regjeringa, institusjonene og fagforeningene i sektoren ønsker gjennom målene og tiltakene fra Rindal-utvalgets arbeid i 2010, som avslørte at midlertidigheten er dobbelt så stor på universiteter og høgskoler som ellers i arbeidslivet. Det er et tankevekkende paradoks at selv om det er både politisk vilje og enighet i sektoren om at bruk av midlertidig tilsetting skal reduseres, går utviklinga i feil retning ved mange institusjoner.

Likeledes fører en svak basisfinansiering til et misforhold mellom den tiden ansatte har til rådighet til forskning, og den forskningsproduksjonen som forventes ved de enkelte institusjonene. Det vil være oppsiktsvekkende om dette ikke er en medvirkende årsak til den tidsbruken som Arbeidsforskningsinstituttet har avdekket i sektoren. Det fremkommer i en rapport fra 2012 at heltidsansatte i vitenskapelige stillinger jobber i snitt 47, 6 timer i uken for å få gjennomført den forventede forskningen.

Likeledes vil en økt basisbevilgning kunne øke det etterlengtede rommet til den frie forskningen. Det er innenfor basisbevilgningene som går direkte til institusjonene at ansatte på høgskoler og universiteter i størst grad selv kan initiere og styre hva det skal forskes på. Vi mener at den forskerinitierte forskningen trenger et løft, og erfaringsmessig vil det være et sentralt bidrag til den brede kunnskapsdugnaden vi trenger for å møte framtidas utfordringer.

Innlegg i Aftenposten15/5 2012