Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

De fleste som noengang har snakket med en lærer om jobben han eller hun gjør, har sikkert fått med seg at de fleste lærere er ganske irriterte - for ikke å si forbannede - på alt som må gjøres av testing, måling, telling og rapportering. Lærerne vil forståelig nok helst drive med læring.

I Fylkestinget i Sør-Trøndelag 25-26 april kom det opp et forslag om sommerskole for elever som er på, eller skal begynne på videregående skole.

I utgangspunktet er jeg skeptisk til hvorvidt en sommerskole for elever som står i fare for å ikke lykkes med overgangen til videregående skole, vil gjøre noen stor forskjell. En god del undersøkelser peker jo også mot at en identifikasjon av elever som svake har en selvforsterkende og befestende funksjon. Men det meste av denne skaden er nok allerede skjedd når elever er ferdige på ungdomsskolen.

Derfor tror jeg likevel en sommerskole kan være verdt et forsøk som et spesialtiltak for en gruppe elever som trenger ekstra påfyll i de mest grunnleggende fagene. Det tror jeg ikke bare i forhold til overgangen ungdomsskole-videregående, men også mellom de ulike årene på videregående.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har nylig gitt ut en rapport som undersøker arbeidstid hos ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Der fant de ut at gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid hos vitenskapelig ansatte er på 47,6 timer i uken.

Det er over 10 timer mer i uken enn det normal arbeidstid tilsier. Lite av denne arbeidstiden er selvsagt (for de som kjenner sektoren) betalt. Lite av den er også direkte pålagt av arbeidsgiver. Indirekte er situasjonen annerledes. Rapporten viser at det stort sett er forskningsarbeidet det ikke er rom for i løpet av arbeidsdagen, og som dermed pågår på kveldstid.

I dag har jeg det privilegium å ha et innlegg på trykk i Morgenbladet sammen med Forbundsleder i NTL, John Leirvaag. Det limes selvsagt også inn under - med lenker til relevante artikler.

Feilslått økonomisk styring

De siste ukene er det på nytt blitt fokus på den uheldige utviklingen vi har sett de siste årene innen fagtilbudet på universiteter og høgskoler. En storstilt vekst i «motefag» innen for eksempel media, natur og trening som det ikke finnes arbeidsplasser innenfor, kombineres med en nedleggelse av sentrale humanistiske fag.

Rødt har alltid vært prinsipiell tilhenger av nærskoleprinsippet, og jeg skal kort forsøke å forklare hvorfor under.

Dersom vi hadde hatt ubegrensede ressurser til å opprettholde smale tilbud på alle skoler, og til å sende elever med buss fram og tilbake gjennom fylket, hadde vi kunne gitt alle elever tilbud på både den linje de vil, og på den skolen de ønsker å gå på. Sånn er dessverre ikke situasjonen. Når det ikke er sånn, vil noens frihet fort bli andres ufrihet.

Jeg er igjen ute i avisa med det fantastiske navnet Arbeidets Rett, og forsvarer matfagutdanninga på Røros videregående skole. Det er viktig at prestisje og lokale særinteresser ikke får komme i veien for det som åpenbart er den mest optimale plasseringen av dette tilbudet.

FAKSIMILE: Klikk på bildet forstørre versjon.

Innlegg i Høgskoleavisa 20/10 2011. Klikk på faksimilen for større versjon.

Eller gå på nettsiden til Høgskoleavisa: http://hit.hist.no/artikkel/92.php

Innlegget under stod på trykk i Adresseavisen 8/10 2011.

Vi trenger et økt fokus på yrkesfagene i den videregående skolen. Det at vi vet at skoler slår sammen yrkesfagklasser i teorifag har vært en av hovedårsakene til at vi i Rødt i årevis har jobbet for å få økt lærertettheten i Sør-Trøndelag. Dersom vi ønsker å øke gjennomføringsprosenten i videregående opplæring, er det svært kontraproduktivt å drive storgruppeundervisning i de fagene hvor behovet for individuell oppfølging ofte er størst.