Svar til en ikke-spam-kommentar som dessverre ble borte ved en feiltagelse i en spamopprydning, ang hvilke "autoritære trekk" det er snakk om hos Chavez:

La meg først si at jeg håper det ikke er autoritære trekk vi ser hos Chavez, og jeg er helt åpen for at det kan være tilfellet. Jeg hadde tenkt å oppdatere artikkelen over etterhvert med et par sitater fra et par Klassekampen-artikler fra et par dager siden, som sier noe om bakgrunnen, og som også kritisere de som sammenligener Chavez med Hitler.

Jeg synes likevel det er lite fordelaktig at revolusjonen blir svært avhengig av en person. Det ville vært bedre for revolusjonen om det fantes to, tre, mange Hugo Chavezer i Venezuela. Da hadde det ikke vært nødvendig å utvide presidentperioden, og gi utvidede fullmakter.

Det som dessverre kan gjøre slike ting nødvendig er det imperialistiske presset og den udemokratiske opposisjonen som hele tida aktivt motarbeider reformene i Venezuela. For det er liten tvil om at Hugo Chavez også har gjennomført reformer som kraftig styrker demokratiet. (rett til tilbakekallingsvalg, oppbygging av grasrotorganisasjoner osv).

Så jeg er svært åpen for å dikutere hvorvidt det faktisk er autoritære trekk ho chavez eller ikke, men det var ikke poenget mitt i artikkelen over.

Hei!

Fint svar. Jeg spurte fordi jeg rett og slett er nysgjerrig på hva folk legger i det å være "autoritær" i denne sammenhengen. Det er frustrerende at Chávez gjerne omtales som "den autoritære venstrepopulisten" og lignende, uten at det i noen særlig grad forklares. Jeg skjønner jo at enkelte kommentatorer ikke har noen annen agenda enn å kaste mest mulig drit på alle venstreorienterte bevegelser de kommer over, men selv folk på den norske venstresida bruker fra tid til annen et litt mystisk, ugjennomtrengelig språk om Chávez. Det tror jeg ikke er så lurt.

I mine øyne er det fullstendig borti staur og vegg å sammenligne Chávez med Hitler eller andrereaksjonære mørkemenn. Hvis det var makt for maktas skyld bolivarianerne ønsket å oppnå så ville ingenting vært enklere enn å gjøre en avtale med oligarkiet eller usa-imperialismen. Men i stedet for å støtte seg på kapitalen og en klam Washington Consensus, så har de valgt enn mye mer demokratisk sti - nemlig å stille seg i spissen for de fattige slumbeboerne. Den dagen disse mister kampviljen så er det bolivarianske revolusjonen død. Og den dagen Chávez stiller seg i veien for denne bevegelsens politisk initiativ så er han blitt en hemsko for utviklinga av et demokratisk og sosialistisk Venezuela. Hvis dette skjer så får vi gjøre opp status på nytt, men så vidt jeg kan se er det ingenting som tyder på at dette er tilfellet i dag. Blant fattigfolket i Venezuela er det tvert i mot sterk støtte til at presidenten får utvidete fullmakter for å kunne føre kampen for et -sosialistisk- Venezuela framover (Chávez kan jo fortsatt ikke gjøre som han vil, fullmaktene er begrenset til noen ganske få, forhåndsdefinerte områder - hvis han bruker dem til å styrke statsbyråkratiet på bekostning av massebevegelsen så er det veldig foruroligende, men igjen: ser vi virkelig noen tegn til det?).

Det kan godt være at dette er autoritært, men så lenge man faktisk utvider og utdyper demokratiet på grasrota så har jeg ingen problemer med at Chávez er autoritær mot oligarkiet og den hvite overklassen. Faktisk så går vel dette hånd i hånd: uten at mindretallets priviliegier blir kraftig redusert (det gjelder faktisk også retten til å drive TV-kanaler som man vil, uten å oppfylle de foreliggende konsesjonskravene), uten at man, som Marx kalte det, gjør "despotiske inngrep i den private eiendomsretten" - så er det umulig å utvikle et reelt (sosialistisk) demokrati.

Hvis man godtar den begrensende "human rights"-retorikken til f.eks Morgenbladet, så blir det vanskelig å begripe dette aspektet ved den bolivarianske revolusjonen.

Hei T.

Jeg tror ikke jeg er særlig uenig i noe av det du skriver her. Det er ganske interessant hvordan høyresida setter den private eiendomsretten på den høyeste menneskerettighetspidestall, og fulstendig overser millioner av mennesker i nød.

Jeg mener at det å la mennesker leve og dø under slike forhold som de lever under mange steder i verden, mens det finnes nok ressurser og en overklasse velter seg i luksus - det er det verste menneskerettighetsbrudd av alle.

Samtidig er det jo ganske suspekt å kalle Venezuela et diktatur, mens man kaller Colombia et demokrati. Direkte latterlig er det...

Sosialistene har hittil altid tatt feil i sine spådommer om hvordan det ville gå med de diktatoriske regimene de har støttet rundt om i verden. Og hittil har sosialistiske diktaturer myrdet 148 millioner mennesker ifølge samfunnsviteren Rudolph J Rummel, som har viet sitt liv til å forske på regimers morderiskhet. Men sosialistene vil likevel fortsatt gi sosialismen en sjanse til. Det de aldri har skjønt det er det liberalistene sa. Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Eller som Rummel sier det: Makt dreper, og absolutt makt dreper absolutt. Det som gjør at sosialismen korrumperer oss er at den ikke skjønner at det kan være noen grunn til å binde og begrense statens makt. Her er sosialismen helt på linje med nasjonalsosialismens rettsfilosof Carl Schmitt. Det er det som er det perverse med den, foruten dens sammenblanding av religion og politikk

Hei Anonym, har du lyst til å diskutere saken vi her tar opp? Har du noe mer konkret å komme med enn den vanlige Stalin/PolPot-smørja, som ingen her har støttet, og som har svært lite med Hugo Chavez å gjøre.

Hvis ikke foreslår jeg at du lager din egen blogg hvor du kan kjefte ut alle de fæle "sosialistene" så mye du vil.

Kan du ikke slette innlegget fra anonym.
Min usikre ideeologiske grunnholdning skaper angst hos meg.
Jeg vil så gjerne elske Hugo Boss, han er så flink til å skjelle ut den slemme Bush

Ronny: Aller først til dine bemerkninger om Colombia: Som boende i nabolandet Panama, er jeg ganske fornøyd med at det hersker alminnelig enighet om at det IKKE skal bygges vei til Colombia - selv om det teknisk sett er enkelt. Colombia har alt for mye dritt til at vi vil ha det. La oss ha en rimelig bred buffer av ufremkommelig regnskog som en naturlig barriere mot Colombia - selv om prisen er at Amerika er kuttet i to, og at den økonomiske veksten kunne øke i flere land dersom det fantes en vei fra nord til sør på dette kontinentet.

I løpet av en måned rundt årskiftet ble tre indianerlandsbyer svidd av i Panama. Etter hvert er det klart at det handler om narkosmugling og kollektive avstraffelser - muligens av tystere. Rundt 1500 lutfattige mennesker har mistet absolutt alt av det lille de eide.

På den andre sida av grensa sitter FARC, som f.eks. dikterer prisene på hva kokabøndene kan kreve for kokainbase, mens de sender ut stoff, og beskytter sine transportruter med vold. FARC handler ikke om politikk. Det handler om BISSNISS. FARC arbeider aktivt for å hindre at regjeringen kan gjøre noe godt for folket, for slik sikrer man best interessene til FARC.

Narkogeriljaen i Colombia (og det er jo ikke bare FARC) er et så stort problem at jeg ville vært villig til å benytte temmelig ekstreme midler for å bekjempe dem - om enn det største slaget vi kunne gi dem trolig ville være å legalisere eksport av kokablader til andre land. Det er liksom noe lettere å være avvisende til paramilitære og lokale selvforsvarsgrupper når risikoen for kidnapping massakrer ikke er tilstede.

Jeg tror at Uribe (Colombias president) virkelig prøver å gjøre noe godt for landet sitt, men uansett vil jeg ønske at colombianerne snarest mulig skal kunne leve i fred i sitt eget land. Bygge sine egne liv, og planlegge en fremtid for seg og sine.

Så til Chavez: Mannen bekymrer meg fordi jeg ikke tror på sosialismen, og ikke ser at den har kunnet produsere vekst, velstand og frihet for vanlige folk noe sted. Da bekymrer det meg selvfølgelig at han setter normale demokratiske prosedyrer til side for å øke farten i gal retning.

Mens Norge investerer oljepenger i utlandet for å sikre fremtiden, pøser Chaves pengene ut i form av regulær imperialisme. Han blander seg i andre lands indre anliggender - og lar Venezuela betale regningen. Jeg tror at flere sosialister burde spørre seg om det er i VENEZUELAS interesse at Chavez ønsker å støtte sine politiske venner med oljepenger.

Måtte det colombianske og venezuelanske folket få en best mulig fremtid, og måtte begge landene unngå den armoden og ufriheten som Fidel Castro har greid å påføre sitt land.

Det finnes mange indikatorer for vanstyre. En indikator som jeg finner intuitivt fornuftig er å se på om vanlige fattigfolk ønsker å bli boende i landet sitt eller ei. Det er tegn på at strømmen ut fra Venezuela er økende.

Milton:
Til dine kommentarer ang. Colombia vet jeg ikke hvor mye jeg gidder å si. Jeg har sagt det meste før, her:
http://d2727173.u55.surftown.nu/?q=node/171
http://d2727173.u55.surftown.nu/?q=node/170
http://d2727173.u55.surftown.nu/?q=node/169
Hovedpoenget: Når man med vold og drap nekter store grupper å jobbe demokratisk, vil det fort bli dannet gerilja. FARC er slik et resultat av et udemokratisk system.

Det var jo også for sin kamp mot dette systemet den Colombianske studentorganisasjone ACEU fikk studentenes fredspris i fjor.
http://d2727173.u55.surftown.nu/?q=node/121

Colombia er forøvrig også det farligste landet i verden å forsøke å fagorganisere seg i. Da blir du fort drept av høyre-militsen som samarbeider tett med hæren og Uribe. Det er derfor LO-ungdommen nå kjører en Colombia-kampanje på http://www.solidaritet.no

Colombia er et av verdens mest undertrykkende regimer, men det er selvsagt helt greit for høyresida, så lenge det er venstresida som undertrykkes.

Til sammenligning får faktisk Venezuelas høyreside danne partier, og delta i valg uten at listetoppene deres blir henrettet. De får beholde sine horder av tv-stasjoner og aviser (selv om det ser ut som en av stasjonene nå ikke får fornyet konsesjonen), selv om disse aktivt oppfordret (og oppfordrer) til og støttet kuppforsøk (noe som vel er ulovlig i de fleste land).

"En indikator som jeg finner intuitivt fornuftig er å se på om vanlige fattigfolk ønsker å bli boende i landet sitt eller ei. Det er tegn på at strømmen ut fra Venezuela er økende."

Dersom fattigfolket virkelig ønsket å kvitte seg med Chavez, burde de vel ikke stemme på ham i de skarene de gjør? Det finner jeg som en ganske fornuftig indikator (den indikatoren hele det demokratiske systemet vårt er bygget på forøvrig). For du er vel ikke en av dem som prøver å spre rykter om valgfusk? Selv opposisjonen har gitt opp den.

Jeg tolker det som et tegn på at det venezuelanske folk faktisk vil ha Chavez, eller i det minste som at de ser på opposisjonen som mye, mye verre...

"svartmaling"(eller burde jeg si Anonym?): Jeg tror du burde holde deg til vanlig drittslenging. Satire virker som blir litt for avansert for deg. Jeg sletter innlegg som bryter debattreglene, ikke ellers. Se: http://d2727173.u55.surftown.nu/?q=node/185#debattregler

En annen ting som perverterer sosialistene, er retorikken deres. Bare som en liten parodi på det: Nord-Korea, Sudan, Iran er noen av verdens mest undertrykkende regimer, men det er selvsagt helt greit for venstresida, så lenge det er høyresida som undertrykkes.

"Anonym": Ja uff, disse fæle sosialistene. De er jo overalt. Jeg kan jo ikke engang ta en dusj uten at en fire-fem sosialister hopper inn med meg, og da vet man jo hvordan det går, de er jo så "perverterte"...

Det er synd du ikke har fått med deg aksjonene til støtte for f.eks. fagforeningene som slåss mot presteregimet i Iran. I iran er det jo høyresida som har makta. Islamister er religiøse fundamentalister og tilhører høyresida, akkurat som f.eks. Bush er en kristenfundamentalist som tilhører høyresida.

I nord-korea undertrykkes vel de fleste, uavhengig av politisk ståsted, og i Sudan er det vel fullt kaos.

Det at man er mot USAs hegemoniske framstøt i midt-østen, betyr ikke at man støtter presteregimet i Iran. Det er bare i de sort/hvite hodene til enkle mennesker at verden er så enkel...