venstresida.net

Ronny: Aller først til dine bemerkninger om Colombia: Som boende i nabolandet Panama, er jeg ganske fornøyd med at det hersker alminnelig enighet om at det IKKE skal bygges vei til Colombia - selv om det teknisk sett er enkelt. Colombia har alt for mye dritt til at vi vil ha det. La oss ha en rimelig bred buffer av ufremkommelig regnskog som en naturlig barriere mot Colombia - selv om prisen er at Amerika er kuttet i to, og at den økonomiske veksten kunne øke i flere land dersom det fantes en vei fra nord til sør på dette kontinentet.

I løpet av en måned rundt årskiftet ble tre indianerlandsbyer svidd av i Panama. Etter hvert er det klart at det handler om narkosmugling og kollektive avstraffelser - muligens av tystere. Rundt 1500 lutfattige mennesker har mistet absolutt alt av det lille de eide.

På den andre sida av grensa sitter FARC, som f.eks. dikterer prisene på hva kokabøndene kan kreve for kokainbase, mens de sender ut stoff, og beskytter sine transportruter med vold. FARC handler ikke om politikk. Det handler om BISSNISS. FARC arbeider aktivt for å hindre at regjeringen kan gjøre noe godt for folket, for slik sikrer man best interessene til FARC.

Narkogeriljaen i Colombia (og det er jo ikke bare FARC) er et så stort problem at jeg ville vært villig til å benytte temmelig ekstreme midler for å bekjempe dem - om enn det største slaget vi kunne gi dem trolig ville være å legalisere eksport av kokablader til andre land. Det er liksom noe lettere å være avvisende til paramilitære og lokale selvforsvarsgrupper når risikoen for kidnapping massakrer ikke er tilstede.

Jeg tror at Uribe (Colombias president) virkelig prøver å gjøre noe godt for landet sitt, men uansett vil jeg ønske at colombianerne snarest mulig skal kunne leve i fred i sitt eget land. Bygge sine egne liv, og planlegge en fremtid for seg og sine.

Så til Chavez: Mannen bekymrer meg fordi jeg ikke tror på sosialismen, og ikke ser at den har kunnet produsere vekst, velstand og frihet for vanlige folk noe sted. Da bekymrer det meg selvfølgelig at han setter normale demokratiske prosedyrer til side for å øke farten i gal retning.

Mens Norge investerer oljepenger i utlandet for å sikre fremtiden, pøser Chaves pengene ut i form av regulær imperialisme. Han blander seg i andre lands indre anliggender - og lar Venezuela betale regningen. Jeg tror at flere sosialister burde spørre seg om det er i VENEZUELAS interesse at Chavez ønsker å støtte sine politiske venner med oljepenger.

Måtte det colombianske og venezuelanske folket få en best mulig fremtid, og måtte begge landene unngå den armoden og ufriheten som Fidel Castro har greid å påføre sitt land.

Det finnes mange indikatorer for vanstyre. En indikator som jeg finner intuitivt fornuftig er å se på om vanlige fattigfolk ønsker å bli boende i landet sitt eller ei. Det er tegn på at strømmen ut fra Venezuela er økende.