venstresida.net

Skandalen med renholdsselskapet RenoNorden som har fått ansvar for søppelkjøring i Oslo etter å ha vunnet anbudskonkurranser, har satt konkurranseutsetting av offentlige tjenester i vanry. Østeuropeiske ansatte forteller om slavelignende kontrakter. Syke ansatte får beskjed om å “reise hjem”. De bli innkvartert på gulvet i små næringslokaler, eller til og med i vedboder. Samtidig som denne sosiale dumpingen pågår har inntektene til RenoNorden økt fra 3 millioner i 2001 til 380 i 2009, og daglig leders lønn har økt fra 527 000 til 1,2 millioner fra 2004-2009. Det gis ingen poeng for å gjette hvor de pengene kommer fra.

RenoNorden er ikke noe lite selskap - det er ikke en liten skamplett på et stort sett godt system. Selskapet er det største avfallsfirmaet i Norden, og har kontrakter med 98 norske kommuner. Manifest Analyse utfordrer i et notat Arbeiderpartiet til å si tydelig i fra at dette er en modell de ikke ønsker ved lokalvalget i 2011. Det er lov å håpe, og fagforeningsfolk i Ap har åpenbart en jobb å gjøre internt. Det kan likevel tenkes at privatiseringskåte arbeiderpartipolitikere som vil framstå med et mer menneskelig ansikt enn H og Frp , prøver å finne en “tredje vei”. Da kan det hende noen av dem prøver å se til Trøndelag.

Etter at førsteopplaget i papir fra 2007 nå er revet bort, kan venstresida.net presentere et digitalt 2. opplag av denne fantastiske pocketboka til fri nedlasting her på venstresida.net.

Denne pocketboka gir deg tanker om framtidige sosialismemodeller og annet snacks både av redaktørene og andre kjente navn på norsk venstreside. I tråd med bokas budskap er den selvsagt gratis å laste ned. La oss kalle det venstresida.net sin gave til leserne i anledning de 200.000 treff dere har gitt oss, som vi dermed rundet i dag. Få din personlige pdf ved å klikke på bildet under:

Jeg har lenge gått og småmurret over at den gamle utdanningen min (cand.scient) som jeg begynte på ved NTNU på Lade i 1996 blir oversett eller i det minste svært stefaderlig behandlet i alle historiske beretninger om NTNU - inkludert den nye jubileumsboken. Det kan jeg i og for seg leve med, selv om det altså ikke er bare gamle NTH'ere som kan være sure og nostalgiske over utviklinga. Jeg vil vel påstå at NTH-miljøet har minst å klage over.

No, this is not some postmodern or post-structuralist article, all about how reality is an construction of whatever. It is rather an essay on how we all subconsciously construct our own internal image of reality. An image we rarely think of, but which form the basis of all most all our decisions.

In modern day we have a large variety of more or less scientifically validated sources of knowledge about the world around us - both nature and society. Everything from opinion polls to figure out what a population thinks, to double blind tests to see if a medical procedure has the desired effect, to a large amount of quantitative and qualitative research on a huge variety of issues.

However not many people go to scientific peer-review journals, statistical bureaus, and other sources of that kind to actively build a image of the world they inhabit. Rather the image builds itself as a result of a cumulative array of impressions and single pieces of information.

Er du en av de mange som med spenning fulgte artikkelserien fra fjorårets Europa-turné, og som spent har ventet på en samlet framstilling i et hendig format? Vent ikke lenger. Les på nett, eller last ned pdf i dag!

Som et lite etterspill til denne artikkelen, måtte jeg slenge ut følgende innlegg i Adresseavisen 2/9, etter at Frps gruppeleder på Fylkestinget kom med et horribelt innlegg et par dager før.

Det er et velkjent - ja nesten litt utbrukt politisk grep. Fremskrittspartiet faller på meningsmålingene, og et par Frp-ere (aldri fra ledelsen, men noen fra nummer-to nivået) skremmes ut med utspill som er så gjennomsyret av fremmedfiendtlighet at man trodde Frp hadde lagt det bak seg. Er det fremdeles noen velgere som lar seg narre av dette latterlige og forutsigbare politiske spillet?

På Nasjonal opplæringskonferanses 3. dag har det vært mye snakk om fagopplæringen. Mange snakker om problemet med formidling, og om hvordan mange faller fra i overgangen fra opplæring på skole til en lærlingeplass på en bedrift. Her har vi et problem. Som jeg har skrevet tidligere starter problemene mye tidligere, og har bl.a. mye med sosial skiller å gjøre. Norge er et klassesamfunn, og skillene har økt de siste 20 årene. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke må forsøke å gjøre noe for de elevene som sliter litt med å komme inn i en lærlingeplass her og nå.

I politikerdebatten under Nasjonal opplæringskonferanse 2010 dukket den gamle debatten om karakterer opp igjen. Høyre og Frp ivrer etter å få karakterer lengre ned i skolen, og mener dette vil ha en positiv effekt på å øke læringstrykket. Venstresiden mener det som kjent ikke. Hvem har rett?

Som kjent jobber jeg etter credo som "Å fortelle sannheten er revolusjonært" og "Du må ikke prate tull, du må undersøke", så spørsmålet blir som så ofte ellers: hva sier så forskningen?

Jeg fortsetter livebloggingen fra Nasjonal Opplæringskonferanse 2010. Nå om rekruttering av lærere.

I debatten om norsk skole er det mange som snakker om viktigheten av å gjøre læreryrket mer attraktivt slik at de flinkeste fagfolkene vil begynne å jobbe i skolen. Det kan det jo være noe i. Problemet er bare at "status" behandles som noe som er løsrevet fra konkrete fakta rundt lærernes arbeidssituasjon. Av og til får til og med lærerne skylden for yrkets lave status når de gjør allmennheten oppmerksom på problematiske sider ved lærernes arbeidshverdag.