Jeg har lenge gått og småmurret over at den gamle utdanningen min (cand.scient) som jeg begynte på ved NTNU på Lade i 1996 blir oversett eller i det minste svært stefaderlig behandlet i alle historiske beretninger om NTNU - inkludert den nye jubileumsboken. Det kan jeg i og for seg leve med, selv om det altså ikke er bare gamle NTH'ere som kan være sure og nostalgiske over utviklinga. Jeg vil vel påstå at NTH-miljøet har minst å klage over. Samtlige NTNUs rektorer har kommet fra NTH, og jeg vil generelt også si at det er de mer teknokratiske tankeretningene fra det miljøet som har preget institusjonen, bl.a. i raseringen av universitetsdemokratiet med ansatte ledere på de fleste nivå.
Selve problemet om vi ser bort fra den forurettede nostalgien jeg bærer på, er vel heller hvordan de frie (selv om friheten også der er begrenset etter kvalitetsreformen) realfagene blir profilert i dagens NTNU. Eller kanskje rettere sagt: At de overhodet ikke blir det.
Jeg snakker jevnlig med studenter. Blant annet både studenter som går ved NTNU, og som tenker på å begynne der. Innimellom kommer vi inn på min utdanning, som jeg forteller hva er. Det disse studentene har til felles er at de hever et eller to øyenbryn litt overrasket, når jeg forteller at det finnes realfagutdanninger ved NTNU som ikke er siv.ing.-utdanninger.
"Hva er galt med å gå siv.ing. da?", kan man jo spørre, og jeg må svare - sannsynligvis ingenting (i hvertfall om ikke teknokratiet siver inn sammen med fagutdanninga), men folk er forskjellige - det er også studenter. Noen studenter trives helt åpenbart best med de litt mer faste rammene som ligger rundt en siv.ing-utdanning, men noen (som jeg gjorde) åpenbart vil trives, fungere, og blomstre i den friere utdanningen som tidligere het cand.scient (og før det cand.real). Når dette utdanningsløpet ikke blir profilert på NTNU i det hele tatt, eller i det minste så dårlig at et overveldende flertall av studenter som vurderer å begynne på et realfagsstudium ved NTNU aldri har hørt om det, blir konsekvensen naturligvis at studenter som ville lykkes best innenfor et sånt system, ender opp med et helt annet studieløp. I verste fall blir konsekvensen betraktelig dårligere faglige resultater.
Dersom vi i Norge skal få den best mulige kompetansen i framtida, er det viktig at flest mulig studenter kommer på det studieløpet med de læringsformene som passer dem best. I et slikt perspektiv er det langt fra sikkert at kvalitetsreformen – som blant annet har gjort de ulike formene for høyere utdanning stadig mer like – har vært et godt grep.
Det som uansett trengs er at alle som skal begynne på høyere utdanning får en nøktern og realistisk framstilling av alle de mulige utdanningsløp de har. Ikke glossy brosjyrer og morsomme reklamefilmer, men informasjon det er mulig å gjøre et rasjonelt valg om sin egen framtid på bakgrunn av. I et slikt perspektiv faller NTNU anno 2010 igjennom, men de er ikke alene. Belønningsmodeller innen finansieringen av sektoren gjør at universiteter og høgskoler nå må konkurrere med hverandre om studentene, heller enn å samarbeide om å lage et samlet utdanningstilbud som er variert og best mulig. Neglisjeringen av de frie realfagene ved NTNU, er et eksempel på denne manglende helhetstenkningen, men det er selvsagt bare et av mange.
Gratulerer med 14-årsdagen, NTNU!
Djupedal har omtalt NTNU-saka som eit statskupp (Adressa i dag). Men det triste pr. i dag er i og for seg ikkje bananrepublikk-saksgangen før og etter 21. mars 1995. Og underslag av høyringsfråsegner med «feil» innhald er interessant berre i eit historisk perspektiv.
Det triste pr. i dag er den avleiande brønnpissinga som i så mange år har funne stad når folk vil at framtida skal vere ulik status quo.
Det gledelege i dag er at Djupedal har brote eit veletablert tabu, og at eit fagmiljø i Trondheim har klart å overleve politikkens krumspring lenge nok til å kunne feire eit hundreårsjubileum. Eg gratulerer gjerne siv.ing.-miljøet med ein velfortent hundreårsfest, og ser også fram til hundreårsjubileet til dei frie faga («universitetsfaga») i 2022. Håper det vert gratis kake då òg.
"Når dette utdanningsløpet ikke blir profilert på NTNU i det hele tatt, eller i det minste så dårlig at et overveldende flertall av studenter som vurderer å begynne på et realfagsstudium ved NTNU aldri har hørt om det, blir konsekvensen naturligvis at studenter som ville lykkes best innenfor et sånt system, ender opp med et helt annet studieløp."
Tenkjer du då at dette fører til at dei som vil studere matematikk, kjemi, fysikk, biologi etc. heller vel ei ingeniørutdanning ved NTNU, eller til at dei vel skular i andre byar. Det finst vel kanskje andre universitet i landet som profilerer slike utdanningar betre?
Jardar: Jeg håper du ser hvor sjølironisk jeg er i første del av teksten?
Sosialisten: Jeg tenkte først og fremst på at de tok siv.ing, men begge deler kan selvsagt skje.
Den sjølvironien eg ser ved fyrste augnekast, er den alt anna enn sjølvhøgtidlege omtalen av deg sjølv som småmurrande surpomp. :) Bortsett frå dette synest eg at innhaldet er sakleg og greitt, men garantert slikt som visse element vil ty til brønnpissing for å fjerne frå dagsorden. Vel, no er ikkje du tilsett ved NTNU, så det er vel ikkje like aktuelt å pisse i din brønn.
Og så var eg sjølv litt småsur på førehand etter å ha sett ei umotivert brønnpissing igjen, denne gongen i høve det såkalla NTNU-jubileet, med det resultatet at den mykje omtalte mentale samlinga av universitetet vart effektivt falsifisert i same andedrag. Dette vart dermed berre eit velkome høve til å gyte litt ord om det. Betre det enn å forkludre sin eigen blogg, tenkte eg.
Skriv ny kommentar