Det har kommet svært mange særdeles dårlige politiske utspill i det siste, så jeg må ta en oppsamlingsrunde.

OK, boys and girls - time to pick down those old Kung-Fu posters of the wall to make room for this one.

While we're on the subject: This naturally refers to the classic Bruce Lee vs. Chuck Norris fight from "Way of the Dragon".

See the whole movie here:

NRK sendte nylig dokumentaren “Helsefabrikken” som viser hvordan stoppeklokkemetoder de siste årene har blitt innført i helsevesenet. Samtidig har Humanetisk Forbund de siste månedene drevet kampanjen “Ingen liker å bli lurt”, som setter et kritisk fokus på den veksten vi samtidig har sett innen ulike alternative behandlingsformer. Finnes det noen sammenheng mellom trendene?

DYRERE OG DYRERE: De store innsparingene med anbud på busstrafikken lar vente på seg. (Faksimile fra Byavisa 26/4 2011)

JOBBE LITT MINDRE OG TJENE LITT MER: Innlegg fra interpellasjonsdebatten.

Rødt fremmet forslag om prøveprosjekt med 6-timersdag på Fylkestinget i Sør-Trøndelag onsdag 13/4, men forslaget fikk foruten Rødt bare støtte fra en utbryter fra Arbeiderpartiet.

Her er interpellasjonsteksten Rødt fremmet i Fylkestinget 13/4 2011

Forslag om prøveprosjekt med 6-timersdag i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Etter forslag fra partiet Rødt, vedtok Fylkestinget i Sør-Trøndelag under samlingen i Trondheim 13-14/4 å utrede et system med såkalte Hvite sertifikater for å utløse det enorme uutnyttede ENØK-potensialet i Fylket.

Det var under behandlingen av en ENØK-rapport fra Siemens som viser at man bare fra industrien i

Midt-Norge kan spare 2 TWh gjennom lønnsomme tiltak Rødt fremmet forslag om Hvite sertifikater.

Dette er en artikkel jeg har i siste nummer av tidsskriftet Sosialistisk Framtid, utgitt av BFS. Siden jeg ikke kunne prioritere begrenset antall tegn på lange urler i et noteapparat, legger jeg også ut teksten her med noter. Les den gjerne her, men glem ikke å også kjøpe bladet. Du kan bestille det fra BFS, men jeg har også sett det på Tronsmo i Oslo.

I de siste ti årene har en skummel sykdom hjemsøkt norsk offentlig sektor. Det handler blant annet om innføring av autoritære spissteltmodeller for ledelse – en såkalt "profesjonell", "sterk" og "tydelig" ledelse, som kan gjennomføre reformer og omstillinger i hurtig tempo selv om de møter stor motstand internt i organisasjonen og blant ansatte.

Den handler også om innføring av stykkprisfinansiering hvor sykehus får betalt for behandlede diagnoser, og universiteter får betalt per produserte studiepoeng og per artikkel i bestemte tidsskrifter. Dette fører selvsagt til at vi får "lønnsomme" og "ikke lønnsomme" diagnoser i helsevesenet, og at de utdanningsinstitusjonene som setter karakterene er de som får økonomisk smekk om de gir en F. Dette systemet kalles på norsk "balansert målstyring", og slike belønningssystemer skaper et stort behov for økt kontroll, for å sikre at ingen "jukser" seg til mer penger. NOKUT innenfor høyere utdanning er et resultat av dette behovet.

Dette er et par eksempler på det som med en samlebetegnelse kalles for "New Public Management"(NPM).

Sekter er spesielle skapninger. De kan dukke opp i både religiøse sammenhenger, men også i politikken både på høyre og venstresida, og sikkert i mange andre sammenhenger også, men hvordan kan vi kjenne dem igjen?

Det som for meg er slående er at sekter, selv om de politisk kan stå svært langt fra hverandre, ofte ligner mer på hverandre enn de ligner på noe annet. Det tydeligste kjennetegnet på ei sekt, er for meg følgende: Selv om sekta påberoper seg å kjempe for ei viktig politisk eller religiøs sak, blir denne saken stadig nedprioritert til fordel for sekta sjøl. Den ene og overordnet viktige oppgaven til ei sekt er å opprettholde og rekruttere medlemmer til sekta, og den bruker dermed ofte mest tid på å kritisere og angripe dem som er mest enig med dem i sak. Årsaken til at man kan få en slik logikk til å gå ihop er ved å bruke en analyse som tilsier at det er kun sektas helt bestemte og detaljerte strategi som kan føre fram til målet, og at alle avvik fra denne rette linja slik er like ille som de som politisk (eller religiøst) befinner seg på motsatt side.

Aftenposten.no melder i dag at den som sitter med flust av norske kroner, har gode muligheter i Midt-Østen. Kupp er jo ofte vanskelige å gjennomføre i dag, men i dagens situasjon i f.eks. Syria, og med en gunstig kronekurs, er det bare å sette i gang. Her kan sikkert John Fredriksen finne seg et godt alternativ til skatteparadisene han ellers frekventerer. Tenk å bestemme skattepolitikken helt selv!