Her er interpellasjonsteksten Rødt fremmet i Fylkestinget 13/4 2011
Forslag om prøveprosjekt med 6-timersdag i Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Vi har i Norge hatt en teknologisk utvikling i de siste 100 årene som gjør at en yrkesaktiv i dag produserer det mangedobbelte av hva som ble produsert med samme arbeidskraft bare for noen tiår siden. Mye av denne enorme veksten er omsatt til økt forbruk i offentlig og privat sektor, men noe av den har også gitt rom for arbeidstidsforkortelser. 8-timersdagen ble innført i 1919, og siden da har vi fått både lørdagsfri og lengre ferie, men arbeidstidsforkortelsene står selvsagt overhodet ikke i forhold til produktivitetsveksten.
Arbeidstid, og en eventuell arbeidstidsforkortelse berører mange problemstillinger.
For litt over en måned siden, la vi bak oss 8. mars. Et av de viktigste kvinnekravene i arbeidslivet i dag er retten til en full stilling. Vi vet at mange kvinner i offentlig sektor jobber i små prosentstillinger. Mange gjør det ufrivillig, men en del gjør det selvsagt også “frivillig”.
Når jeg skriver frivillig i anførselstegn, er det selvsagt fordi folk ikke foretar sine valg i et vakuum - de foretar tvert imot sine valg i rammene av et samfunn hvor en del forutsetninger allerede er lagt for de valgene. Dersom de samfunnsmessige rammene f.eks. er dårlig tilpasset småbarnsforeldres behov, vil selvsagt mange flere “frivillig” velge å jobbe deltid pga. tidsklemma. Med pensjonsreformen som gir mye større kutt for å ha jobbet deltid i en periode av livet får dette enda større konsekvenser enn før. Og siden vi vet at det i overveldende grad er kvinner som jobber deltid, vil dette kunne gi store kjønnsmessige skiller i forhold til pensjon.
En annen stor samfunnsmessig utfordring i Norge er likelønn. Vi har ennå ikke likelønn i Norge. Kvinner tjener ca. 85 % av hva menn gjør (2004-tall), men dette er ikke naturgitt. Forskning på området viser at kvinner og menn har lik lønn i Norge - helt til barna begynner å komme. Da drar mennene fra økonomisk, og det viser svært tydelig at for å få likhet i lønn, må vi også få mer likhet i omsorg. Men tidsklemma er der altså like fullt, så hvordan kan vi løse den? Der kommer sekstimersdagen inn som en mulig løsning.
Et annet aspekt er miljøet. Når den teknologiske utviklinga gjør at vi kan produsere mer og mer med mindre arbeidskraft, trenger både mennesker og miljø etter hvert at vi i vår del av verden tar ut mer av denne produktivitetsveksten i mer fritid, i stedet for en stadig mindre bærekraftig sirkel av økt forbruk og produksjon.
Så vi har altså et stort problemkompleks som henger sammen - likelønn - heltid/deltid - 6-timersdag - pensjon - miljø, men også områder som sysselsettingsgrad - helse - produktivitet, krever at vi jobber bredt på mange ulike felt.
Det er gjennomført flere forsøk med 6-timersdag, og resultatene er langt fra entydige på områder som hvorvidt produktiviteten, eller sykefraværet faktisk går ned. Det er derfor viktig at det gjennomføres flere forsøk med arbeidstidsreduksjon.
Det viktigste argumentet for 6-timersdag er likevel at det vil bety at flere kan jobbe heltid og få full lønn. For det store flertall vil 6-timersdagen bety mindre stress, mindre helseskader, mer tid og overskudd til å delta i faglig, politisk og kulturelt arbeid.
6-timersdagen betyr et bedre liv for det store flertallet.
Vil Fylkesordføreren støtte følgende forslag:
Fylkestinget ber Fylkesrådmannen komme med en sak, hvor han legger fram forslag til områder innenfor Fylkeskommunens virksomhet, hvor det kan gjøres forsøk med 6-timersdag.
Les om hvordan voteringen gikk her: http://venstresida.net/?q=node/2536
