Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

I dag aksjonerer bønder over hele landet mot regjeringas manglende vilje til å gi oss den snuoperasjonen vi trenger i landbruket.

Bonde- og småbrukarlaget og Bondelaget har nå brutt jordbruksforhandlingene med staten. Vi bør alle støtte bondeorganisasjonene i det som i realiteten er en kamp for livsnerven i mange norske bygdesamfunn, og for matsikkerheten for hele den norske befolkningen.

De fleste som noengang har snakket med en lærer om jobben han eller hun gjør, har sikkert fått med seg at de fleste lærere er ganske irriterte - for ikke å si forbannede - på alt som må gjøres av testing, måling, telling og rapportering. Lærerne vil forståelig nok helst drive med læring.

Konsensus er ikke vitenskap, påpeker Bjørn Ramstad om klimaforskning i Adressa 25/4. Det er åpenbart sant. Vitenskapelige spørsmål avgjøres ikke gjennom folkeavstemminger. De avgjøres for øvrig heller ikke i avisdebatter mellom folk som ikke forsker på emnet. Hvordan skal en lekperson da kunne orientere seg i forskningsverdenen?

Det var kanskje en sak som for undertegnede var mer spennende enn andre på fylkestinget i forrige uke. Det var hvordan det kom til å gå med Rødts tilleggsforslag til punktet om oljevirksomhet i planstrategien om at "Det må [...] foreligge klare planer for nedtrapping av olje- og gassvirksomheten for å få en bedre forvaltning av olje- og gassressursene."

Bakteppet for dette er at Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag gjorde et vedtak som var tilnærmet likelydende på årsmøtet for noen uker siden - til stor glede for mange miljøbevisste AUF'ere og grasrotaktivister, og til frustrasjon for partiets eldre garde av kraftsosialister og oljetilhengere (herunder både fylkesordføreren og næringsministeren). Som Rødt-representant er jeg opptatt av å bygge allianser og få omsatt politikk i praksis, og jeg øynet derfor en mulighet til å få tatt i det minste noen skritt mot en mer bærekraftig framtid i plandokumentene til Sør-Trøndelag. Derfor fremmet Rødt både dette og noen andre forslag da saken gikk gjennom møtet i opplæringskomiteen, og forslaget ble vedtatt med Arbeiderpartiets støtte.

Jorda er 6000 år gammel. Den er universerts sentrum. Røyking fører ikke til kreft. Tillærte egenskaper går i arv. Sykdom skyldes “ubalanser” i “energibaner” i kroppen. Evolusjonsteorien er et falsum. Globale klimaendringer er bare en konspirasjon.

Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet med innsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, eller politiske ideologier. Den innledende listen er bare et lite utdrag av påstander som har kommet opp gjennom vitenskapshistorien (mange av dem møter vi fortsatt), og de har lite til felles annet enn at de på et uvitenskapelig grunnlag forsøker å fornekte kunnskap som i dag er forskningsbasert svært sikker. Fra pavekirkens angrep på Galilei, til dagens klimafornektere går det en lang linje med antivitenskap. Ved å basere seg på menneskers innebygde evne til å tro på det de gjerne vil tro på, har religiøst, politisk og økonomisk mektige herrer (for det har stort sett vært herrer) kjempet mot forskningen med nebb og klør når resultatene har vært noe annet enn det de selv mente eller ønsket var korrekt.

I går (28/3) deltok jeg på Kunnskapsdepartementets innspillskonferanse til Forskningsmeldinga 2013.

Det var mange interessante innspill på konferansen som både gledet og irriterte. Jeg likte svært godt både UiO-rektor Ole Petter Ottersen påpekning av viktigheten i langsiktighet i forskningen, og Videnskaps-Akademiets Nils Christian Stenseths vektlegging av den grunnleggende nysgjerrighetsdrevne forskningen. Likeledes holdt UHRs Ruth Haug et par gode innlegg hvor hun både vektla viktigheten av å ikke se seg blindt på enkle indikatorer, og hun våget også som den eneste å snakke om internasjonal solidaritet i en setting hvor de fleste nok var mest opptatt av å sikre mest mulig ressurser til seg og sitt.

Mer kommer, men enn så lenge - min appell:

For de med dialektproblemer, eller andre hørselsmessige utfordringer, limer jeg også inn en tekstversjon på normert bokmål:

Jeg er veldig glad for at vi kan stå sammen her i dag - fra ytterste høyre til ytterste venstre i politikken - sammen med alle dere - for selv om vi er uenige i mye, tror jeg vi kan være enige om en ting:

Vi må ikke ta for lett på trusselen fra nynazistene som marsjerte i Trondheim lørdag.

Man kan fort tenke at miljøet er lite og marginalt når nesten alle nynazistene som marsjerte var svenske, og det er det, men nynazister har også tidligere vist at de ikke trenger å være mange for å begå grusomme handlinger. Nynazister i Sverige står bak mange drap på meningsmotstandere og innvandrere.

Erfaringer fra tidligere forsøk på å bygge opp nynazistiske miljø i Norge, bl.a. på Ringerike på 90-tallet, viser at disse grupperingene kan vokse seg sterkere og rekruttere dersom de får gå i fred og spre frykt i bybildet. Dersom de får bli “den tøffeste gjengen i gata”, og uhindret får gå rundt og trakassere innvandrere og politiske motstandere (som for nynazister sin del er omtrent alle), kan det dessverre virke rekrutterende på enkelte typer ungdom i en vanskelig situasjon.

BUKSE: Sur og sint får bloggforfatteren ut sin aggresjon mot alt rosa, samtidig som han deler av sin visdom til ungdommen nutildax.