Lørdag hadde jeg et innlegg i Klassekampen, sammen med Magni (ja, det stemmer, det er den Magni som Jo skriver så mye om):

Dette er fortsettelsen på denne debatten, som stod på trykk i Bergens Tidende 26/1-2011.

Rögnvaldur Hanneson, forsøker 18/1 igjen å framheve Pinochets gode økonomiske politikk. Den empiriske dokumentasjonen er en graf som sammenligner utviklingen i BNP mellom Chile, Argentina og Brasil.

Peder Are Nøstvold Jensen, kanskje bedre kjent som “Fjordman”, har et innlegg i Adresseavisen 17/1 hvor han klager over “doble standarder”, hvor vanlige muslimer ikke blir holdt ansvarlige for terrorhandlinger begått av gale islamister, mens Jensen og hans meningsfeller i følge ham selv blir holdt ansvarlige for 22/7-terroren.

På tampen av 2011 gjorde vi oss ferdig med nok en runde med lokale lønnsforhandlinger. Etter lange runder fikk et knippe ansatte individuelle lønnstillegg med bakgrunn i en lokal lønnspolitikk som belønner mer og mindre målbar adferd i yrkesutførelsen økonomisk.

Grunnlaget for en slik lønnspolitikk er ideen om mennesket som et i snever forstand nyttemaksimerende homo oeconomicus, som yter sitt beste dersom dette belønnes økonomisk. Dette har vært et menneskesyn som har vært brukt som modell i en del økonomiske miljøer i lange tider, selv om det har liten forskningsmessig støtte.

Mange har nok blitt overrasket over meldingene om nynazister som etablerer seg på Fosen som adressa.no melder i dag, selv om det også tidligere har vært tendenser til slike miljø i regionen.

Jeg er nestleder i integreringsutvalget i Sør-Trøndelag, og i forbindelse med det første møtet i utvalget som var i forrige uke, var jeg i kontakt med Foreningen Vepsen som jobber med å holde oversikt over hatgrupper, for å forsøke å skaffe meg en kjapp oversikt over situasjonen i Sør-Trøndelag.

I dag har jeg det privilegium å ha et innlegg på trykk i Morgenbladet sammen med Forbundsleder i NTL, John Leirvaag. Det limes selvsagt også inn under - med lenker til relevante artikler.

Feilslått økonomisk styring

De siste ukene er det på nytt blitt fokus på den uheldige utviklingen vi har sett de siste årene innen fagtilbudet på universiteter og høgskoler. En storstilt vekst i «motefag» innen for eksempel media, natur og trening som det ikke finnes arbeidsplasser innenfor, kombineres med en nedleggelse av sentrale humanistiske fag.

Jeg har tidligere skrevet litt om min innsats for å rekruttere mer ungdom til realfag. Helst selvsagt til det viktigste realfaget - Teoretisk Fysikk - men jeg får vel ta til takke med det jeg får.

Derfor har jeg sagt ja til å gjøre litt gratisarbeid for Renatesenteret. Det innebærer også bl.a. å svare på en del spørsmål de stiller til profilsiden min. Som alt annet jeg skriver (med mulig unntak av forelesningsnoteter), gjør jeg selvsagt det også tilgjengelig herfra.

De fleste har sikkert fått med seg NHH-professor Rögnvaldur Hannesson utspill rundt hvor positivt det kan være at nyliberale instanser benytter udemokratiske maktmidler for å styre den økonomiske politikken i samfunn.

Hvis ikke, se http://e24.no/kommentarer/spaltister/finansmarkedene-som-overhus/2012740...
og http://e24.no/kommentarer/spaltister/demokrati-eller-diktatur/20138006

Den romerske republikken er over tid fullstendig korrumpert. Ingen senatorer kan bli valgt uten kampanjebidrag fra sterke næringsinteresser, og den politiske og økonomiske eliten utgjør en korrupt enhet.

Rom er kastet ut i en kraftig gjeldskrise. Innbyggere kastes ut fra husene sine, og må leve på gata. Store deler av den finansielle strukturen er brutt sammen, og misnøyen blant romerne er stor og økende.

Tidligere år har vi her på venstresida.net feiret i marxistisk ånd med vitser og marxistiske julesanger. Det er jo greit nok, men marxisme handler jo først og fremst om økonomiske analyser, så i år vil vi ta et grundigere blikk på økonomien bak den kanskje viktigste norske juletradisjonen: Juleheftene!

Julehefter kommer i en del ulike formater og størrelser, men vi bør for ordens skyld kanskje ta for oss den vanligste. “Standardjuleheftet” er tilnærmet landscape A4-fomat, og på ca 32 sider i farger. Den overlegent største aktøren på det norske seriemarkedet er Egmont (som har tatt over katalogen fra begge de to tidligere største aktørene Hjemmet og Semic), så vi skal ta utgangspunkt i Egmonts priser (de fleste andre er dyrere).