Den romerske republikken er over tid fullstendig korrumpert. Ingen senatorer kan bli valgt uten kampanjebidrag fra sterke næringsinteresser, og den politiske og økonomiske eliten utgjør en korrupt enhet.
Rom er kastet ut i en kraftig gjeldskrise. Innbyggere kastes ut fra husene sine, og må leve på gata. Store deler av den finansielle strukturen er brutt sammen, og misnøyen blant romerne er stor og økende.
Det romerske demokratiet har mistet all legitimitet, og hele samfunnsstrukturen er ustabil.
10. januar krysser Cæsar elven Rubicon.
Cæsar knuser sine fiender, tar makten i Rom og oppnår stor popularitet når han løser gjeldskrisa ved å slette alle renter.
Etter å i praksis ha fungert som hersker siden han tok makten, utnevnes Cæsar 6 år senere til livstidsdiktator, og til og med de siste restene av skinndemokrati utslettes. Den romerske republikken er død.
Tro aldri at diktaturet ikke kan gjenoppstå, verden. Tro aldri det. [1]
Noter:
[1] Denne kommentaren er selvsagt inspirert av den generelle samfunnsutviklingen i de vestlige landene de siste ti årene, kanskje særlig utviklingen i USA, men den siste tids hendelser i Ungarn setter en ekstra spiss på den.
