- Fritt, åpent og demokratisk mot lukket låst og autoritært. Hvem vinner, og hvorfor?

I lesningen av "motgift - akademisk respons på den nye høyreekstremismen, ble jeg nok en gang minnet på dette sitatet av de to Frp'erne Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde (TGA):
"Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon - slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. Ferdig diskutert."

- Nei, vi er ikke ferdig diskutert, og jeg syns ikke det er så enkelt, og jeg mener at min helt subjektive oppfatning av "norsk kultur er like mye verdt som Tybring Gjedde og Andersen sin. Jeg opplever ikke at det finnes noen enorm kulturell enhet blant nordmenn, men heller at det finnes et ganske stort kulturelt mangfold, men la meg bruke meg selv som case, sett opp mot Frps glade gutters smørbrødliste. Jeg vil hele tiden se strengt på begrepene, og hvordan de har påvirket meg.

La oss begynne med felles land - jeg har absolutt det til felles med andre nordmenn (inkludert nordmenn født av utenlandskfødte, og nordmenn som har innvandret i ung alder), at jeg har tilbrakt det meste av livet innenfor det geografiske området, og den politiske enheten vi kaller "Norge". Men det sier jo ikke så mye om hva jeg kulturelt har til felles med andre som har gjort det samme - det er jo nettopp det som er problemstillingen, så her virker det som TGA tar med problemstillingen sin i svaret for å få lista litt lenger.

I forlengelsen av saken jeg har omtalt her ble jeg intervjuet av Arbeidets Rett mandag 9/12. Se faksimile under.

De videregående skolene i distriktene i Sør-Trøndelag kan bli svekket etter vedtaket i Sør-Trøndelag Fylkesting torsdag 21/6.

Massemedia har en utfordrende og vanskelig, men også svært viktig oppgave, når det gjelder å presentere et mest mulig riktig bilde av virkeligheten til sine lesere. Noen av utfordringene er velkjente. Aviser trenger både lesere og annonsører, og kan derfor føle seg presset både til å lage overskrifter og oppslag som er mer sensasjonelle enn sakens realiteter egentlig gir grunnlag for, men også innimellom å dempe, eller unnlate å rapportere saker for å ikke provosere og støte fra seg enten store lesergrupper eller viktige annonsører.

For å forsøke å skape en balansert nyhetsdekning, er journalister ofte opptatt av å få fram flere sider av en sak, noe som stort sett er svært prisverdig. Dette passer også godt inn i konfliktorienteringen som ofte driver media: Dersom man kan presentere en sak gjennom to syn som står mot hverandre, har man oppnådd en slags grunnleggende journalistisk balanse.

Recently sellers of the Chocolate Xocai, have been enrolled in scandal in Norway after they tried to threaten bloggers who published articles showing how both the business-idea and the health-effects were a scam into scilence. Read mote about it here: http://www.reddit.com/r/skeptic/comments/voh72/xocai_chocolate_marketers...

The blogger that blew this case wide open in Norwegain media, Gunnar Tjomlid, soon saw his website (www.tjomlid.com) rise to the top on Norwegian Google when you search for "Xocai".

Jeg tok en pause fra å skrive om vitenskapelig metode, til å bedrive uvitenskapelig synsing basert på et enkelteksempel.

FORELØPIG BEKREFTET: Må vi vel kunne si at hypotesen er, selv om Q.E.D. kanskje er å dra det litt langt basert på et datapunkt.

Debatten er herfra: http://www.dagbladet.no/2012/06/25/kultur/debatt/kronikk/breivik/rettssa...

Innlegg i Fylkestinget i Sør-Trøndelag i forbindelse med VG3 i skole for yrkesfagelever som ikke får lærlingeplass. Innstillingen legger vekt på "entreprenørskap" som læringsstrategi for denne gruppen.

Først og fremst vil jeg stille noen prinsipielle spørsmål rundt bruken av såkalt “entreprenørskap” som læringsstrategi.

I en kronikk Onsdag 18. april 2012 i Klassekampen skriver professor ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Gustav Karlsen blant annet om entreprenørskap, og peker på det som en del av en type kunnskapsutvikling som er en del av et nyliberalt styringsregime, som er instrumentelt og primært knyttet til konkurranseevnen i den globaliserte markedsøkonomien. - Dvs. et læringsverktøy med tung økonomisk, politisk og ideologisk ballast i retning av denne tenkingen.

Jo har intervjua bl.a. meg om streiken. Du kan lese det i siste nummer av Rødt Nytt, eller klikke på faksimilen under.

Forresten - hvorfor ikke skaffe deg et gratisabonnement på Rødt Nytt - eller lese hele blekka på nett? Gå hit: http://rødt.no/nyttig/rødt-nytt/

Som fylkestingsrepresentant i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag blir du innimellom satt i ymse styrer, utvalg og arbeidsgrupper. En av de arbeidsgruppene jeg har havnet i skal utvikle en strategi for Fagskolen i Sør-Trøndelag.

Det er sikkert mange som ikke vet helt hva fagskolen er (og det er vel også noe av problemet til fagskolen). Fagskolen er en to-årig profesjonsrettet yrkesutdanning, som bygger på fagbrev fra VGS. Forenklet kan man kanskje si at fagskolen er for yrkesfag det universiteter og høgskoler er for studiespesialisering. Fagskolen kan være et viktig alternativt kompetansehevningsløp til høyere utdanning.