De siste dagenes avsløringer om våre ikke-fullt-så-hemmelige tjenester avslører betydelige innslag av amatørskap (eller kanskje det er det de vil vi skal tro...), men også en betydelig politisk slagside.

En ting er at de bruker kriminelle eventyrere og provokatører, forsøker å rekruttere skoleelever og generelt ikke virker å ha helt kontroll.

Noe annet er at de virker å sitte fast i fiendebilder fra den kalde krigen - over tjue år på overtid. På tross av at alle politisk motiverte drap, drapsforsøk og all terror etter krigen, i Norge har kommet fra ytterste høyre (bomber mot Oktober-bokhandel og 1. maitog, Holmlia, Utøya og dessverre en del derimellom), på tross av all oppmerksomhet rundt den nye høyreekstremismen og muslimhat de siste årene, velger PST fremdeles å ha fokus på en venstreside som i tillegg til en (faktisk ganske stolt) tradisjon med sivil ulydighet i høyden har noen individer som har henfalt til ordensforstyrrelse under demonstrasjoner.

Jeg vil rette en hjertelig takk til Maren Aasan fra Unge Høyre, som gjennom sitt innlegg 14/2 virkelig viser hvem partiet er til for. Gjennom å foreslå å fjerne skattefradraget for fagforeningskontigent, ønsker hun å skjerpe skattenivået for landets ca 1,7 millioner fagorganiserte. (Slett ikke bare LO­-medlemmer slik Aasan forsøker å gi inntrykk av.)

I innlegg i flere norske aviser, blant annet begge de to avisene jeg får daglig - Adresseavisen og Klassekampen har Høyres Torbjørn Røe Isaksen forsøkt å argumentere for at Høyre er et parti for arbeidsfolk gjennom å påpeke at mange arbeidere (herunder LO-­organiserte) stemmer på partiet. Å gjøre en slik kobling direkte fra det deskriptive til det normative kan man jo si litt av hvert om, men mitt poeng her er likevel et litt annet.

Ett nytt fagligpolitisk innlegg som kommenterer Venstres dårlig skjulte forsøk på å splitte hovedsammenslutningene, samtidig som de gjør sine hoser grønne ved å påpeke problemer med midlertidighet i offentlig sektor.

Gunnes innlegg inneholder mye det samme som dette: http://www.venstre.no/politikk/smaabedrift/46654/

Innlegg i Adresseavisen 12/2 2012

Adresseavisen har de siste dagene satt et betimelig søkelys på de lønnstilleggene politikere i kommune og fylke tildeler seg selv.

Jeg mener det er et demokratisk problem når folkevalgte lever i en økonomisk situasjon som ligger langt fra den vanlige innbyggere her i landet kjenner på kroppen. Gjennom noen år i politikken har jeg blitt kjent med politikere fra mange parti, og vet at de på et personlig plan kan være hyggelige mennesker som stort sett er ærlige og mener det de sier, selv om man kan lure litt på sammenhengen i det innimellom...

Den norske fagbevegelsen oppstod ikke i et vakuum. Den var en del av en internasjonal trend, men det fantes også historiske forløpere i Norge. Hva formet den norske arbeiderbevegelsen fra starten? Hvor hentet den tidlige fagbevegelsen sin ideologiske og politiske inspirasjon fra?

På slutten av 1800-tallet begynte det å utvikle seg de første små spirer til det vi senere kjenner igjen som dagens arbeiderbevegelse. Selv om “Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon” først ble stiftet i 1899, var det lenge før blitt stiftet ulike enkeltforeninger i forskjellige bransjer.

Laugsvesenet
Finn Olstad skriver at det var “fagarbeidere i tradsjonelle håndverksfag som nå ble preget av arbeidsdeling, spesialisering og bruk av billig arbeidskraft” (2009, s. 25). Tradisjonelle håndverksarbeidere opplevde med andre ord det som ofte betegnes som en proletarisering av sin arbeidssituasjon, og begynte å organisere seg for å motvirke det de opplevde som en forverring av sin livssituasjon.

Etter Trine Skei Grandes usaklige utspill mot LO for litt siden har det blitt en viss debatt om Venstres økonomiske- og arbeidslivspolitikk. Jeg ble også innblandet i en kort avispolemikk med noen Venstre-folk i den sammenheng.

I Adresseavisen gikk nemlig Magnar Bøkestad ut med støtte til Venstre. (Et Google-søk avslører at han er Venstre-tillitsvalgt, så det er kanskje ikke så overraskende.)

Dette er en artikkel jeg har på trykk i tidsskriftet Sosialistisk Framtid, nr. 4/2012. Du kan se på det som en utvidelse av kronikken jeg hadde i Dagbladet 1/12. Denne artikkelen går litt videre på spørsmålene om konspirasjonsteorier og politikk, og på hvordan man kan skille ville konspirasjonsteorier fra de reelle konspirasjonene som innimellom foregår.

Konspirasjonsteorier

Som mange sikkert vet, er jeg ikke ukjent med jobben å være fanebærer. Om det har vært for NTL, Attac eller Rødt, har jeg mang en 1. mai travet Trondheim rundt bærende på en eller annen fane, eller banner (se ill.).

I år har jeg likevel blitt utpekt til en av Fornuftens fanebærere av Ketil Hope. Hope er kjent skeptiker, bl.a. redaktør av boka "Skepsis", og mannen som utfordret kristenfolket til å omvende ham gjennom Vårt Land. På tampen av året har han gitt ut heder og ros til ulike mennesker som på forskjellig vis har utvist kritiske, skeptiske - ja fornuftige holdninger til ulike problemstillinger, om det er alternativ medisin, konspirasjonsteorier eller andre spørsmål.

Les om alle Hopes fanebærere på bloggen http://sankthuman.blogspot.no/

Etter at undertegnede gikk ut mot de planlagte kuttene på Røros VGS fra opplæringskomiten, har flere slengt seg på kritikken og påpekt både hvor unødvendige kuttene er, og hvor uryddig prosessen ahr vært. Konklusjonen kom på Fylkestinget denne uken. Ap, og dermed flertallet, snudde, og opprettholder nå tilbudet ved Røros VGS for kommende skoleår.

Full seier for Røros vidergegående i Fylkestinget, med andre ord, og for Rødt, som var eneste parti som gikk imot kuttene i opplæringskomiteen. Nok et bevis på at man ved å informere og mobilisere de berørte gruppene og andre engasjerte utenfor de parlamentariske organene, kan man få gjort viktige grep også i dagens Norge. Denne dobbeltheten - parlamentarisk arbeid, men god kontakt og samarbeid med utenomparlamentariske miljø, alt fra vanlig folk - enkeltmennesker, til fagforeninger, miljøorganisasjoner etc. er en rødt tråd i Rødt sitt arbeid, og denne gode arbeidsmåten, og de gode resultatene det gir, skal vi ta med oss inn på Stortinget i 2013!