Adresseavisen har de siste dagene satt et betimelig søkelys på de lønnstilleggene politikere i kommune og fylke tildeler seg selv.

Jeg mener det er et demokratisk problem når folkevalgte lever i en økonomisk situasjon som ligger langt fra den vanlige innbyggere her i landet kjenner på kroppen. Gjennom noen år i politikken har jeg blitt kjent med politikere fra mange parti, og vet at de på et personlig plan kan være hyggelige mennesker som stort sett er ærlige og mener det de sier, selv om man kan lure litt på sammenhengen i det innimellom...

Det jeg derimot ikke skjønner er hvorfor det skal være så viktig med disse hundretusenene som de tildeler seg selv utover ei normal lønn, når de bør både se og skjønne hvordan dette skaper misnøye og politikerforakt. Argumentene for høye lønninger kjøper jeg ikke. Noen sier at man da ikke vil tiltrekke seg de beste folkene. Jeg må bare spørre - er politkere som engasjerer seg pga lønn de beste folkene? Nei - tvert imot tenker jeg.

Dersom f.eks. Høyre - som vel er det partiet hvis medlemmer i det private sitter best i det økonomisk - skulle slite med rekrutteringen med normale lønnsnivå, får partiet heller bruke av egen kasse til å spe på lønna til sine tillitsvalgte. Det er bedre enn å bruke av slunkne kommunale og fylkeskommunale budsjetter. De kan f.eks. bruke av pengene de får av Stein Erik Hagen & Co for å vedta skatteletter for ham.

Dessverre er det ikke bare H som har stemt mot mine forslag om lønnskutt. Det har alle andre parti gjort. Det begynner å bli lenge siden vi hadde en statsminister som bodde i borettslagsleilighet. Det er egentlig litt synd.

Les med på adressa.no, eller i faksimile under
http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article7030035.ece