Som mange sikkert vet, er jeg ikke ukjent med jobben å være fanebærer. Om det har vært for NTL, Attac eller Rødt, har jeg mang en 1. mai travet Trondheim rundt bærende på en eller annen fane, eller banner (se ill.).
I år har jeg likevel blitt utpekt til en av Fornuftens fanebærere av Ketil Hope. Hope er kjent skeptiker, bl.a. redaktør av boka "Skepsis", og mannen som utfordret kristenfolket til å omvende ham gjennom Vårt Land. På tampen av året har han gitt ut heder og ros til ulike mennesker som på forskjellig vis har utvist kritiske, skeptiske - ja fornuftige holdninger til ulike problemstillinger, om det er alternativ medisin, konspirasjonsteorier eller andre spørsmål.
Les om alle Hopes fanebærere på bloggen http://sankthuman.blogspot.no/
, , Introduksjon, Avklaring, del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, Addendum,
For eget egos skyld, og fordi jeg tenkte å kort kommentere et par av punktene, limer jeg også inn en faksimile av omtalen av undertegnede:
Både skeptikere og folk som tror på mye rart finner du på alle sider i politikken, og siden politikken er mer normativ, og vitenskapen mer deskriptiv er det også naturlig at en grunnleggende vitenskapelig holdning ikke nødvendigvis fører deg til en bestemt politisk konklusjon. Likevel er det heller ikke så enkelt - i dagens poltiske debatt kan det ofte høres ut som ulike partier har de samme mål, mens det er metodene for å komme seg dit man er uenige om. Da er det politiske spørsmålet åpenbart også av deskriptiv natur.
Det er etter hvert solid underbygget at sosiale ulikheter skaper store sosiale og helsemessige problemer - ikke bare for de fattige, men også for middel- og overklassen. I egalitære
samfunn virker det jevnt over som om alle lever bedre liv. Kommunismen - i sin opprinnelige marxistiske betydning før det ble forvrengt av stalinistiske diktaturer - handler om å etablere
et samfunn uten sosiale klasseskiller. Alt tyder på at et slikt samfunn vil være til beste for alle mennesker. (Se her bl.a. forskningen aggregert i Wilkinson og Picketts "The Spirit Level", og på theequalitytrust.co.uk) Et økonomisk system som det vi har i dag, som gjør det mye enklere å tjene mye penger dersom man har mye penger fra før, er tvert imot forskjellsdrivende.
Et annet og kanskje mer moderne problem er det som bl.a. David Christian (historieprofessor ved San Diego State University) skisserer i en av de siste forelesningene i serien "Big History", og som jeg også har påpekt i flere artikler på dette nettstedet. Hvordan kan vi kombinere et økonomisk system med kontinuerlig behov for vekst, med naturens stadig mer presserende behov for at vi slipper ut mindre drivhusgasser (og andre stoffer) i atmosfæren, og demper bruken vår av ikke-fornybare naturressurser, uten et fullstendig sivilisatorisk kollaps - eller med Christians ord - the mother of all Mathusean crises.
For meg er dette et overtydelig tegn på at kapitalismen må byttes ut. Tilhengere av kapitalismen som system må svare på disse betydelige problemstillingene på en mye mer overbevisende måte enn jeg kan se de har gjort så langt. Jeg ser på disse to utfordringene som de viktigste spørsmålene i vår tid - hvordan kan vi legge til rette for menneskelige samfunn som er i harmoni med både seg selv og naturen? For meg framstår det åpenbart at å kvitte oss med kapitalismen er et nødvendig (men ikke tilstrekkelig) tiltak i så måte.
Men om du er uenig eller enig, kan du jo uansett legge deg på minne Hopes avsluttende ord. Om ikke jeg kan love mye, kan jeg i det minste love å ikke belaste skattebetalerne med dyre spåtelefontjenester. Det er da noe
