venstresida.net

Venstre - landets mest ytterliggående høyreparti?

Skrevet January 6th, 2013 av ronny

Etter Trine Skei Grandes usaklige utspill mot LO for litt siden har det blitt en viss debatt om Venstres økonomiske- og arbeidslivspolitikk. Jeg ble også innblandet i en kort avispolemikk med noen Venstre-folk i den sammenheng.

I Adresseavisen gikk nemlig Magnar Bøkestad ut med støtte til Venstre. (Et Google-søk avslører at han er Venstre-tillitsvalgt, så det er kanskje ikke så overraskende.)

Bøkestad maler et bilde av så vel LO og Venstre som norsk arbeidsliv generelt i Adresseavisen 13/12 som kanskje kan virke tilforlatelig på noen, men som dessverre (eller heldigvis) ikke holder vann ved nærmere gjennomgang.

Allerede i overskriften setter han tonen ved å omtale LO som«Goliat» - den onde og mektige kjempen som åpenbart lille snille Venstre-David tør å ta kampen opp mot. Men LO er ingen monoman kjempe. LO er en demokratisk sammenslutning av mange ulike fagforbund av varierende størrelse, som til sammen organiserer 900 000 vanlige norske arbeidsfolk.

Organisering har vært det eneste svaret som har lykkes for de hundretusener av små David’er rundt omkring i landet som før arbeiderbevegelsens fremvekst opplevde å stå både maktes- og rettsløs overfor en mektig arbeidsgiver. Slik opplever vi dessverre at situasjonen igjen er i ferd med å bli i land med lav organisasjonsgrad, kanskje særlig i USA hvor selve grunnstammen i et ryddig arbeidsliv – den kollektive forhandlingsretten er under angrep i flere stater. Sammen med andre forbund, f.eks. de som er organisert i UNiO, utgjør LO den beste garantien for at det samme ikke skal skje i Norge.

Venstres forslag, som Bøkestad forsøker å argumentere for, forsøker nemlig å svekke et av de viktigste prinsippene for et ryddig arbeidsliv: Retten til en fast stilling. Bøkestad snakker i så pene vendinger om å gjøre reglene for overtid og midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven «mer fleksible». På godt norsk: å svekke ansattes lovfestede rettigheter. Bøkestad og Venstre påstår det samme som politikere på ytre høyre alltid har påstått – at økt adgang til midlertidige ansettelser gjør det enklere for folk å komme seg inn i arbeidslivet.

All erfaring tyder på det motsatte. Økt adgang til midlertidighet fører til at man bare bygger opp et stadig større B-lag av ansatte som ikke har oppsigelsesvern eller trygg inntekt, som ikke får boliglån, og som aldri kan planlegge framtida si. Arbeidsledigheten går ikke ned. Dette forsterkes med stadig flere private vikarbyråer, og EU-direktiver som presser på for liberalisering. Det er jeg svært glad for at LO slåss mot.

Bøkestad påstår avslutningsvis at Venstre får «ros av andre arbeidstakerorganisasjoner». Virkeligheten er at samstemmigheten blant norske fagforeninger sjelden har vært så stor som i fordømmelsen av Trine Skei Grandes utspill mot LO.

Venstre er dessverre på full fart til høyre for både Høyre og Frp i økonomisk politikk og arbeidslivspolitikk. Det er trist å se et parti som var sosialliberalt nå bli rendyrket markedsliberalt og kaldt.

Kortversjon i Adresseavisen 18/12