Bloggsamlestedet Sonitus har igjen bestemt seg for å kåre Norges beste blogg i kåringen "Tordenbloggen", og i den forbindelse har de bedt en del bloggere nominere sine 10 favorittblogger, for å utgjøre en slags jury i kåringa. I den sammenhengen har jeg også blitt forespurt om å komme med en nominering.

I dag feirer jeg Fantomets 70-årsdag med en tosiders artikkel i Klassekampen. Dere kan selvsagt også lese den under, men den gjør seg jo best på papir.

I dag er det 70 år siden Fantomet for første gang dukket opp i Norge. Det skjedde i Aftenpostens lørdagsbilag, A-magasinet. Figuren ble skapt av amerikaneren Lee Falk og kom først ut i USA i 1936 som en del av den nye bølgen med spenningsserier som Tarzan, Lyn Gordon, Buck Rogers og andre. I over 40 år har Fantomet kommet ut i eget blad i Norge og resten av Norden, og seriefiguren har nok utvilsomt satt sine spor.

Men hvilken status har den maskerte helten i Norge i dag? Selv om svært få norske seriefigurer har klart å overleve i eget blad helt siden 60-tallet, er jeg redd for at mange ser på Fantomet som en noe traust helt i dag.

Språkrådet - på nett også kjent som www.sprakrad.no - har gjort en viktig jobb i å forsøke å gjøre offentlige dokumenter mer leselige for vanlige innbyggere ved å utgi en egen byråkratisk-norsk ordliste, den såkalte Kansellisten:

http://www.sprakrad.no/upload/Brosjyrer/kanselliste_skjerm.pdf

Undertegnede vil derfor henstille, ja kanskje endog begjære, at den rette myndighet bekjentgjør eksistensen av denne listen, og lar den tilflyte samtlige underordnede som er i befatning med forfatting av offentlige dokumenter som skal leses av allmennheten.

En av de mest interessante tegneserieopplevelsene jeg hadde som ung mann, var da jeg kom over et gammelt album med tittelen "Superman vs Muhammmed Ali" som var blitt utgitt av Semic i Norge.

Derfor ble det et gledelig gjensyn da jeg oppdaget at den engelske originale lå ute på nett. Den borger for et virkelig interessant dypdykk inn i to av de store amerikanske kulturikonene på 70-tallet, og burde kunne utgjøre et grunnlag for en virkelig interessant sosiologisk studie.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å fortsette den serien jeg startet med en tekst om Østblokken med en tilsvarende om Vest-Europa, men jeg oppdaget plutselig at det lille vitenskapsteoretiske mellomspillet jeg tenkte å gjøre unna i full fart ble ganske langt, så jeg legger det ut som en egen del. Få vil nok være uenige i de analysene jeg gjør unna her i dag, men de har en viss historisk interesse og er viktig for å forstå de tenkerne som jeg kommer til senere.

I den tiden Marx utviklet sine teorier hadde naturvitenskapen nylig gjort store gjennombrudd. Mange økonomer og samfunnsvitere var naturlig nok svært imponerte over alt naturvitenskapen hadde fått til. Naturvitenskapen på den tiden var svært mekanistisk og deterministisk, og fram til Einsteins gjennombrudd, mente man det kun gjensto noen små uoverensstemmelser mellom Newtons mekanikk og Maxwells ligninger for elekromagnetismen før man hadde en fysisk teori som kunne forklare, forutsi og redusere alt i universet til et knippe enkle ligninger og prinsipper. Koblet med Darwins suksess innen biologien, gjorde dette at man ble inspirert av denne tenkemåten også i samfunnsvitenskapen.

I forbindelse med fylkestingets behandling av "Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016", følte jeg behov for å knytte noen kommentarer til saken.

Planen i seg sjøl er helt sikkert noe som både administrasjonen og komiteene har jobbet lenge med, og de har alle sikkert gjort mange både grundige og kloke overveielser i løpet av den prosessen. Det som gjorde at jeg ville ta ordet i denne saken her, var ei setning som står under punkt 5, på nest siste sida i saksframlegget.

På lørdag satt jeg i paneldebatt sammen med representanter for andre politiske partier på et valgmøte arrangert av KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. Jeg, og Rødt, har mye å si om innvandringspolitikk – kanskje særlig iht. Frps konfliktskapende og lite konstruktive bidrag til debatten. Dessverre ville ikke Frp delta på møtet – noe som er synd. Frp har tidligere vært flinke til å møte opp, også på arrangement hvor de ikke har møtt det mest vennligsinnete publikummet. Begynner de å bli såpass store nå, at de kan koste på seg å snike seg unna de vanskeligste debattene?

I forkant av møtet hadde vi fått flere problemstillinger å kommentere, og det er åpenbart at det er mye å ta tak i iht. å gi innvandrere reelt like muligheter som andre nordmenn i samfunnet. I forhold til arbeidsmarkedet vet vi f.eks. at det foregår diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet får stadig vekk henvendelser, og det er et område med store mørketall. Meldingene om like søknader og CV’er med forskjellig klingende navn som gir vidt forskjellige resultater på arbeidsmarkedet får vi stadig vekk.

De fleste som tilhører venstresida, eller som på annen måte tror at en annen og mer rettferdig verden er mulig, har vel innimellom fått høre av enkelte på motsatt fløy at "Joda, ideen om kommunisme og et klasseløst samfunn, det er en flott ide, men det funker bare ikke i praksis. Mennesket er egoistisk og grådig, og et slikt samfunn strider mot menneskets natur." Deretter kommer vanligvis en tirade om hvordan kapitalismen er overlegen fordi den klarer å utnytte denne eg

Klassekampen legger inn en bredside mot Rødts fildelingspolitikk 3/6 (Kulturfolk ser rødt), hvor de intervjuer flere av Rødts støttespillere i kulturfeltet, som er uenige i Rødts politikk på området. Påfølgende dag følger Klassekampen opp med ”Rød snuoperasjon”, hvor partileder Torstein Dahle intervjues om spørsmålet.

Dagbladet kjekker seg med at de ”tør” å ta debatten om Islam, og stiller ledende spørsmål til hel og halvrasistene som hjemsøker kommentarfeltet deres om ”de ikke burde ha trykket” artikkelen om hva som skjer hvis ”muslimene blir i flertall”.

Flere har allerede påpekt det idiotiske i hele problemstillingen. Det at det ikke gir mening å snakke om ”muslimer” som en gruppe og hvor hårreisende 30-talls hele debatten høres ut dersom man prøver å bytte ut ”muslim” med ”jøde”. Det har ikke jeg tenkt å skrive så mye om. Det jeg derimot tenkte å kommentere var to andre ting, som ligger som ulmende premisser under retorikken fra dagens versjon av det brungrumsede gufset – de som deler verden opp i ”oss” (”ekte” nordmenn) og ”dem” (”muslimene”). De som gir sistnevnte skylden for det meste som er galt og framstiller dem som den overhengende store trusselen mot vår sivilisasjon.