Klassekampen legger inn en bredside mot Rødts fildelingspolitikk 3/6 (Kulturfolk ser rødt), hvor de intervjuer flere av Rødts støttespillere i kulturfeltet, som er uenige i Rødts politikk på området. Påfølgende dag følger Klassekampen opp med ”Rød snuoperasjon”, hvor partileder Torstein Dahle intervjues om spørsmålet.
Jeg vil gjerne kommentere to ting i sammenheng med utfordringene Rødt har fått. Det ene er et par misforståelser, eller feiloppfatning som har fått spre seg, det andre er to dilemmaer iht. fildeling som jeg mener motstandere av fildeling har et ansvar for å svare på.
Per Petterson mener at det ikke virker som ”Rødt tar inn over seg at kunstnere faktisk må ha noe å leve av”, og artikkelen som helhet kan gi inntrykk av at Rødt er motstandere av opphavsretten.
Mitt utgangspunkt er i alle fall at kunstnere skal ha en mye sikrere og bedre inntekt dersom Rødts politikk blir gjeldende, enn det de har i dag. I dag er hverdagen for svært mange en uforutsigbar og stram økonomi. Poenget er på hvilken måte denne inntekten skal komme. Selvsagt må en liberalisering av fildeling komme i kombinasjon med gode kompensasjonsordninger til de som vil kunne få et dårligere inntektsgrunnlag som resultat. Geir Berdahl harselerer med dette spørsmålet, men det er faktisk et spørsmål vi bør finne svaret på, dersom vi vil at kulturproduksjon skal kunne være noe mer enn en hobbybeskjeftigelse også i framtida.
I forhold til opphavsretten er det også klart at det ikke skal være fritt fram. Det er ekstremt viktig å skille mellom kopiering til ikke-kommersiell, privat bruk, og kopiering i kommersiell virksomhet. Ingen skal selvsagt kunne tjene penger på andres verk uten at de får tillatelse, og at opphavsmannen får kompensert for det. Opphavsretten vil bestå. På disse to punktene er også Torstein Dahle helt klar, og det er interessant at Klassekampen velger overskriften ”Rød snuoperasjon” i et intervju hvor Dahle faktisk bare presiserer det som har vært Rødts politikk hele tiden.
Så over til de to dilemmaene. Det første er rent praktisk – Dersom man skal fortsette å ha et forbud mot fildeling, så må man faktisk kunne håndheve dette. Hvordan har man tenkt å gjøre det? Rettsaken mot The Pirate Bay er et skoleeksempel i så måte. Nettsiden er fremdeles oppe og går, og selv om det nå er snakk om et salg og en usikker framtid for akkurat den nettsiden, finnes det jo hauger av lignende bittorrentsider, med servere over hele verden som står klare til å ta den ekstra trafikken. I verste fall, kan man gjøre et bittorrentsøk med Google.
Skulle man klare å stoppe alle disse sidene, er det ikke mangel på fildelingsnettverk som ikke benytter seg av nettsider i det hele tatt, som Direct Connect, Limewire, etc, og det dukker stadig opp nye varianter og ny teknologi. Det utvikles også krypterte systemer som vil gjøre det umulig å avgjøre hvem som faktisk deler ut filene.
Den eneste måten å effektiv stoppe fildeling, er enten å kaste alt som heter personvern på søppeldynga med en storstilt overvåking av datatrafikk (Stikkord: Datalagringsdirektivet, FRA-loven), og/eller å jevnlig saksøke en og annen fjortenåring opp etter ørene til skrekk og advarsel for å holde mengden nede (USA). Ingen av disse tiltakene virker spesielt forlokkende for meg.
Det andre dilemmaet er dette: Med digital teknologi har distribusjon og kopiering blitt tilnærmet gratis (den minimale kostnaden med lagringsmedium og båndbredde betaler brukeren selv). Hvorfor skal man da stenge noen ute fra kulturen bare fordi de ikke har råd til å betale for det? Når kostnaden med å gi også dem tilgang er null?
Å fortsette å skaffe inntjening til kulturarbeidere ved storskala (noen nisjeprodukter vil fremdeles finnes) betaling for enkelteksemplarer av produktene deres, er således verken mulig eller ønskelig. At kulturarbeiderne skal få betalt er derimot svært ønskelig. Hvordan løser vi dette?
I intervjuet med Dahle, presenterer journalisten ”låne” som et alternativ, da hun sier ”Men det er jo ikke nødvendig å laste ned filene til sin egen maskin for å kunne nyte godt av kultur på nettet?” Dette er i beste fall misforstått. Kan du spille av en sang på PC’en din, kan du med litt teknisk innsikt også lagre den. Dersom ”låneordninger” skulle få stort omfang, vil programmer som effektivt kopierer og lagrer det som blir ”lånt” (streamet) fort bre seg. Låner du en bok på biblioteket, er det litt arbeidskrevende å kopiere den. Låner du ei bok på nett, kan det fort bli mye enklere med den rette programvaren. I den digitale verden er skillet mellom lån og kopi utvisket, selv om mange aktører prøver å konstruere avanserte tekniske løsninger for å opprettholde skillet. Problemet er at slike ordninger ikke løser noen ting. I den grad man kan hindre enkelt nedlasting, vil fildelingen fortsette, og dersom man ikke klarer det, kan man jo likegodt la folk fildele.
En trygg inntekt for kunstnere i framtida kan bare løses gjennom forskjellige former for kollektive vederlagsordninger, hvor betalingen ikke blir knyttet til den enkeltes kjøp av et eller flere musikkeksemplarer. Flere i Rødt har kommet med mange konkrete forslag til hvor man kan hente penger til dette fra – en mulighet er den velkjente skatteseddelen, andre muligheter er forskjellige typer avgifter på bredbånd, lagringsmedia eller audiovisuelt utstyr. Fordelingen av midlene kan likeledes løses på mange ulike måter. Berdahl spør om ”forfattere skal lønnes av staten”, men flere kunstnerstipend er vel i beste fall bare en liten del av en slik løsning. Det er ingen problemer med å lage systemer som gjør at f.eks. artister kan få betalt etter popularitet, eller også kan man lage mange ulike kombinasjonsmodeller for denne utbetalingen, nettopp kanskje for å sikre en mer forutsigbar økonomi for folk i yrker hvor dette har vært en mangelvare.
I denne diskusjonen har dessverre kulturarbeiderne og deres organisasjoner vært svært fraværende. Det er synd. Kom på banen! Få pæng! Det skal ikke stå på Rødt!
En kortversjon av denne kommentaren stod på trykk i Klassekampen 14/7 09. For kompletthetens skyld gjengis også den under.
Kollektive vederlagsordninger!
Klassekampen langer ut mot Rødt og fildeling 3/6 (Kulturfolk ser rødt), hvor de intervjuer flere som er uenige med Rødt på området.
Jeg vil kommentere to misforståelser, og to dilemmaer som jeg mener motstandere av fildeling har et ansvar for å svare på.
Per Petterson mener at det ikke virker som ”Rødt tar inn over seg at kunstnere faktisk må ha noe å leve av”, og artikkelen som helhet kan gi inntrykk av at Rødt er motstandere av opphavsretten.
Rødts utgangspunkt er at kunstnere skal ha en mye sikrere og bedre inntekt enn de har i dag dersom vår politikk blir gjeldende. I dag er hverdagen for svært mange en uforutsigbar og stram økonomi. Poenget er på hvilken måte denne inntekten skal komme.
Opphavsretten skal heller ikke forsvinne. Det er viktig å skille mellom kopiering til ikke-kommersiell, privat bruk, og kopiering i kommersiell virksomhet. Ingen skal tjene penger på andres verk uten tillatelse.
Så dilemmaene: Dersom man skal ha et forbud mot fildeling, må det håndheves. Hvordan har man tenkt seg det? Pirate Bay-rettssaken er et skoleeksempel. Nettsiden er fremdeles oppe og går, og uansett finnes det hauger av lignende sider over hele verden som står klare til å ta over.
Skulle man klare å stoppe alle disse, er det ikke mangel på fildelingsnettverk som ikke benytter seg av nettsider i det hele tatt, som Direct Connect o.l. og det dukker stadig opp nye varianter og ny teknologi.
Den eneste måten å effektiv stoppe fildeling, er enten å kaste personvernet på dynga med storstilt overvåking av datatrafikk (Datalagringsdirektivet, FRA-loven), og/eller å jevnlig saksøke en og annen fjortenåring opp etter ørene til skrekk og advarsel (USA). Ingen av disse tiltakene virker forlokkende.
Det andre dilemmaet er: Med digital teknologi har distribusjon og kopiering blitt tilnærmet gratis. Hvorfor skal man stenge noen ute fra kulturen når kostnaden med å gi også dem tilgang er null?
Å fortsette å skaffe inntjening til kulturarbeidere ved storskala betaling for enkelteksemplarer, er slik verken mulig eller ønskelig. At kulturarbeiderne skal få betalt er derimot svært ønskelig. Hvordan løser vi dette?
Dette kan løses gjennom ulike former for kollektive vederlagsordninger, hvor betalingen ikke blir knyttet til enkeltkjøp. Flere har kommet med konkrete forslag til hvor man kan hente penger fra – en mulighet er skatteseddelen, andre er ulike typer avgifter på bredbånd, lagringsmedia eller audiovisuelt utstyr. Fordelingen av midlene kan likeledes løses på mange måter. Geir Berdahl spør om ”forfattere skal lønnes av staten”, men det er ingen problemer med å lage systemer som gjør at f.eks. artister kan få betalt etter popularitet, eller ved ulike kombinasjonsmodeller. Slik kan man også sikre en mer forutsigbar økonomi i yrker hvor dette har vært en mangelvare.
I denne diskusjonen har dessverre kulturarbeidernes organisasjoner vært fraværende. Det er synd. Kom på banen! Få pæng! Det skal ikke stå på Rødt!
Uten å kjenne rødts fildelingspolitikk inn og ut har jeg følgende kommentar til et par andre elementer ved det du skriver. Du har både rett, og du tar feil.
Selvsagt skal kunstnere ha noe å leve av. Og du har helt rett i at moderne teknologi har gjort prisen på eksemplarframstilling nærmest null, og at alle forsøk på å stanse dette til nå har feilet grovt (og trolig vil gjøre det i framtida også).
Men du tar ikke konsekvensen av at teknologien stadig utvikler seg.
Hvorfor skal jeg kopiere musikk, og bruke masse plass og ressurser på pc/mobil/mp3-spiller til å lagre innhold av varierende kvalitet når jeg kan abonnere på all verdens musikk med tjenester som Spotify, Wimp og Grooveshark?
Båndbredde og tilgjengelighet til internett øker med rekordfart, og det tar neppe lang tid før tilsvarende tjenester er allemannseie både for film og musikk. Det begynner å dukke opp flere og flere gode løsninger for elektroniske bøker. Når jeg med en dings i passe størrelse kan lese all verdens aviser og magasiner, og i tillegg ha hele verdens biblioteker i lomma, med et uttall bokmerker, muligheter for å markere, søke og finne igjen interessante partier og avsnitt, slå opp ukjente ord i en ordbok direkte, hvorfor skal jeg bry meg om en bokhandel?
Når hver eneste artist og låt er tilgjengelig umiddelbart, enten jeg sitter i bilen, på toget eller hjemme i stua, hvorfor skal jeg samle på plastskiver eller digre, bråkete harddisker?
Poenget mitt er at hele "fildelingsdebatten" er forelda, og burde vært lagt død for flere år siden. Piratebay er ikke framtida, piratebay er fortida, uavhengig av hvem som eier domenenavnet eller utfallet av anker og rettssaker.
I framtida leser jeg, hører jeg og ser jeg på det jeg vil, der jeg vil, når jeg vil, direkte fra kilden.
Jeg tror nok at også du har både rett og tar feil. Det er åpenbart at det kan finnes et rom for inntjening gjennom slike abonnementstjenester, dersom de til en billig penge klarer å gi et enklere og bedre tilbud enn fildelingsprogrammer. Jeg tror likevel det er en god stund til vi er der at samtlige har en så bra nettforbindelse til en så billig pris overalt hvor de befinner seg - og ikke minst at de er sikre på å alltid kunne finne akkurat det de vil ha - at folk ikke vil gidde å fildele. Hva angår kvalitet er det i hvert fall fremdeles slik at du i dag jevnt over finner bedre ting via fildeling enn det du kan finne lovlig så lenge du er i den ikke-fysiske verden.
Ellers må jeg si at skillet mellom streaming og nedlasting også er veldig kunstig fra et teknologisk ståsted. Hva er det prinsipielle skillet mellom å mellomlagre en film eller ei låt på harddisken din, og så se/høre på den før du evt sletter den igjen, og en streamingløsning hvor du kun mellomlagrer/bufrer biter av den? Det er heller ikke utenkelig at fildelingsteknologi kan åpne for streaming i framtida - det handler jo stort sett bare om hvilke biter av fila du laster ned når. Problemstillingen blir dermed fort den samme enten du lagrer eller ikke.
Det tar nok noen år før alle har tilgang til nett over alt, men jeg godtar ikke dette som et premiss for at abonnementsordninger/streamingtjenester skal overta, for det innebærer at du mener at alle i dag laster ned musikk og film. Det gjør de rett og slett ikke.
Det aller meste av film og musikk som blir "konsumert" i dag skjer gjennom lovlige kanaler - TV, radio (inkludert nettradioer), kino, CDer og DVDer og lovlig kjøpte låter på iTunes, platekompaniet eller cdon.com (f.eks)..
Vi er tross alt bare en liten andel som har teknisk kompetanse nok og interesse nok til å gidde å laste ned merkelige ting som torrents eller rar-filer fra mer eller mindre lukka siter, for så å pakke opp eller behandle disse på ett eller annet vis så de kan brukes av en eller annen avspiller.
For søstra mi er det enklere å bruke spotify enn piratebay. For foreldra mine er det fortsatt NRK P1 som gjelder.
I det øyeblikket bilradioprodusentene dytter en gsm-chip i radioen sin, og NetCom senker prisen på datatrafikk et par kroner til er det plutselig ingenting som gjør at du ikke kan høre både spotify og streama nrk i bilen. Elkjøp har allerede et stort utvalg av "radioer" som kombinerer FM, DAB og Wlan (med shoutcast eller whatnot) På hytta har du alltids med deg mobilen og kan koble til eksterne høyttalere om du ønsker det. I båten er det ICE-dekning som man uansett bruker til å oppdatere kart og værvarsler. På telttur i skauen er du mest interessert i gjøk og sissik, så der er du bare glad for å slippe unna. =;-)
Så kan du godt si at skillet mellom streaming og nedlasting er kunstig, men det er heller ikke mitt poeng. Mitt poeng er at _fildelingsdebatten_ er tøvete, fordi jeg mener at man om _veldig_ kort tid ikke vil anse fildeling som et større problem enn pratradiosendinger. Alle "dingsene" våre vil ha støtte for å "ta inn" en rekke streamingtjenester, på samme måte som dagens radioer har støtte for å ta inn en rekke radiostasjoner. Noen vil være mer avanserte enn andre og støtte flere protokoller/tjenester/bærere - akkurat som dingsene våre er det i dag. Og mange av dem vil åpenbart ha nytte av og behov for lokal caching, og ha mulighet til å lagre store spillelister lokalt så man kan bruke dem på reiser med dyr roaming, steder uten dekning osv osv.
I det øyeblikket vi er _der_ (og jeg tror ikke det er veldig lenge til) er det fortsatt lettere for søstra mi å bruke spotify enn piratebay, forskjellen er at det nå også er like lett for foreldra mine å bruke spotify som P1. De kommer ikke engang til å vite om de bruker DAB, FM, GPRS eller Wlan til å høre nitimen, og det er uinteressant for dem. Og de kan høre på gammal Bob Dylan om kvelden uten å vite noe som helst om "Wimp" eller "Spotify", men også uten å måtte gå ned i kjelleren og hente fram LP-platene sine.
Hvis også jeg er fornøyd med kvaliteten og utvalget i disse tjenestene (og det kommer jeg til å bli) så er det heller ingen grunn til at _jeg_ skal gidde å styre med PCer og torrentklienter for å få tilfredsstilt mitt musikk eller filmbehov.
Jeg er enig med deg i at dersom betaltjenester skal ha en framtid, ligger løsninga i å gjøre ting enklere å bruke og å gi et bedre tilbud enn fildelingstjenstene. Det kommer sikkert til å være et visst marked for slike tjenester. Hvorvidt de vil marginalisere fildeling, tror jeg nok er et annet spørsmål. Analysen din hviler så vidt jeg kan se på noen premisser:
- De fleste synes fildeling er for vanskelig teknisk.
Dersom dette er tilfellet også med de som vikser opp i dag har ikke skoleverket gjort dem rustet for å møte den digitale hverdagen på en skikkelig måte. Jeg har ingen IT-utdanning, og hadde svært liten erfaring med PC før jeg begynte på universitetet, men sjonglerer nå det aller meste svært enkelt som selvutdannet IT-røver. Jeg tror det blir stadig flere som meg.
I tillegg ser jeg ingen grunn til at grensesnittet på fildelingsprogram ikke skal kunne gjøres like enkelt som på andre tjenester i framtida. Det handler bare om at noen et sted i verden lager grensesnittet. Det tror jeg de vil gjøre.
- De fleste synes ikke økonomien er et problem iht. betaling for tjenestene.
Folk har svært ulik økonomi. Spotify er i dag ganske billig (og sliter økonomisk med for lite reklameinntekter og for få betalabonnenter), dersom man skulle få den type kommersielle ordninger som gir deg fulle abonnementstilbud på hele verdens kulturarv innen film, litteratur, kunst etc. i tillegg, vil det måtte bli betraktelig mye dyrere. Skoleelever, studenter, arbeidsledige og andre med dårlig råd vil fort bli ekskludert og dermed søke andre løsninger.
Jeg for min del synes forøvrig det er jevnt over ganske lite styr med fildelingsprogrammer. Jeg mener forøvrig dette er en helt annen diskusjon. Om kommersielle aktører vil lage betaltjenester som kan konkurrere med fildeling fordi de gir en bedre og enklere tillgang er det ingenting i veien med det. Hvor mange som vil velge det ene eller det andre, er ikke så godt å si, men de vil nok kunne leve fint ved siden av hverandre.
For å svare på de to premissene.
1) Brukergrensesnitt
- Ja, man kan lag enkle verktøy for både fildeling og avspilling kombinert, og de finnes allerede. Miro er et eksempel på en god kombinert torrentklient og videoavspiller. De kan likevel ikke konkurrere med grensesnittet til softwaren som er innebygget i TVen eller set-top-boksen din. Grensesnittet til radioen eller enhver annen hadware-device som de store massene vil velge å bruke, rett og slett fordi de ikke er "en pc". Fordi de gjør den jobben de skal, og de gjør den bra.
Og selv med Miro - eller tilsvarende verktøy - må man finne ut hvordan man legger til nye kilder, mange av dagens torrent-trackere har strenge begrensninger for hvilke klienter de aksepterer, så brått står man der med en "ulovlig" klient, selv om den virka flott i går. JEG kan løse det ved å bruke en annen klient midlertidig, du har sikkert dine triks, men den typen "problemer" har man ikke når man skrur på TVen for å se Nytt på Nytt.
- Det var jo nettopp disse kompatiblitetsproblemene som mer eller mindre tok livet av CSS på DVD-er, og stoppet de patetiske forsøkene på DRM på CDer. Folk _forventet_ å kunne spille av CDene sine i alle CD-spillere. Folk _forventer_ at om de har en videoavspiller, så kan den spille av alle videoer.
Dingsene - enten er en TV, en "radio" eller en smart mobiltelefon - vil alltid være enklere enn et generisk dataprogram. Og mitt postulat er at enkelhet vinner. Smarte folk som liker å fikle kommer seg forbi det meste, men tante Berit vil iikke fikle, hun vil bare slå på TVen og se en film, her og nå.
Og da kommer vi inn på neste poeng
2) Økonomi.
Vi har i mange år akseptert at vi må betale en femtilapp for å leie en film på videosjappa. Og det koster fort en hundrings å gå på kino. Å leie en film på Get-boksen koster i dag 25 kroner, og jeg får sett filmen når jeg vil, uten å måtte gå ut, verken for å plukke den opp eller for å levere den tilbake.
Spotify er første tjeneste på dette markedet for musikk, flere følger. Prissetting og finansieringsmodeller er selvsagt ikke hugget i stein enda, men jeg tror mange kan leve med en femtilapp i måneden - en pils - for all musikk i hele verden. De som ikke prioriterer dette må kanskje finne seg i at de f.eks. bare får tilgang til den musikken artistene selv har frigitt (og mange artister kommer til å frigi masse fordi det skaper kul stemning på konsertene, og de likevel tjener mest på t-skjorter og turneer), i tillegg selvsagt til alle produksjoner av nrk og andre offentlige institusjoner.
Ellers har jo blant andre Bård Vegar tatt til orde for offentlige støtteordninger, som skal sikre tilgang til norskprodusert musikk, litteratur og film. Vi har biblioteker i dag, som lar deg låne bøker av hjertens lyst, det er ingen grunn til at man ikke også skal kunne låne dette digitalt.
Det er mange måter å finansiere dette på, uten at det skal gå på bekostning av de viktige prinsippet om at kultur skal være tilgjengelig for alle.
Når det først er tilgjengelig for alle forsvinner jo hele problemet med "fildeling". Hvorfor skal jeg starte et konkurrerende "bibliotek" med mine private kopier, når du kan få din egen rett fra kilden?
Hei Ola. I den siste bolken der er jeg rimelig enig med deg. Flott om vi kan lage digitale biblioteker med en funksjonalitet som er bedre enn dagens fildeling. - Selv om det finnes enkelte fordeler med dagens sesentraliserte modell også - den er mindre sårbar, og den er brukerstyrt (mer grasrotdemokratisk på enkelte måter).
Iht. mulighetene for kommersielle løsninger, føler jeg ikke det er så mye å legge til utover det jeg har sagt. Tiden vil vise. Men det vil uansett være noen som ikke vil eller kan betale og som vil og kan fildele. Spørsmålet er hvor mange.
Iht. medieavspilling må jeg si at det er påtakelig at de mest brukervennlige og enkleste programmene jeg har brukt der er gratis open source-programmer som VLC og Mplayer. Kommersielle løsninger her gjennomgående vært treige, vanskelige og krevd mye mer arbeid for å få alle mulige formater til å fungere.
Jeg tror ikke vi egentlig er så uenige, jeg er bare kanskje litt mer "framtidsoptimistisk" om man kan kalle det det.
Man tenker jo ikke "formater" når man skal kjøpe en radio eller TV. Ok, du tenker kanskje DAB eller FM, eller du tenker "HD-ready" eller "1080p", men du regner med at når du slår på TVen din så får du inn de kanalene du har tilgang til. Og jeg tror vi kommer til å komme dit med både film og musikk generelt om ikke veldig lenge.
Filmen ser du på "TV", og du ser akkurat den filmen du vil akkurat når du vil, og så kan du se nyheter når det passer deg, og du kan se siste episode av en serie du følger med på eller vente med å se den til i morra.
Fotballkampen ser man selvsagt på stadion, men om man går glipp av den der, så kan man se den når man endelig har litt fred i huset om kvelden eller søndag formiddag.
Din personlige radio vil streame det programmet du ønsker, og dytte inn den musikken DU liker i pausene programlederne legger inn (radiostreamen inneholder selvsagt en metatag som sier "musikk" og så velger radioen din den musikken som passer). NRK publiserer jo podcaster i dag uten musikk, det er bare snakk om tid før noen tar tak i dem og lager en nrk-player som plukker en random låt fra favorittene dine og spiller hver gang det er et avbrekk.
I spesielle programmer - konsertopptak, musikkprogramer, plateanmeldelser osv - blir det selvsagt ikke lagt inn sånne pauser.
- Og du kan naturligvis spille musikk uavbrutt hvis du ikke synes noe om all denne pratinga (eller dropp musikken helt, hvis du bare vil høre reportasjene).
DETTE er den framtida jeg ser for meg, og som den digitale tidsalder gir mulighet til å realisere. I et sånt perspektiv er fildeling bare et midlertidig skritt på veien.
Hva du må betale for av disse tjenestene er selvsagt en viktig debatt - og JEG mener det er en viktigere debatt enn "hva skal vi gjøre med piratebay?".
Men jeg tror at man kommer ganske lagt med justeringer og utvidelser av dagens ordninger.
NRK-lisensen bør gi meg tilgang til _ganske_mye_ - mange er i dag allerede villige til å betale for filmkanaler og sportskanaler på TV. Vi har i dag kassettavgiftsfond og TONO-avgifter og KOPINOR og en rekke andre innkrevningsmåter for bruk av åndsverk
Det ser jeg ikke helt for meg at vi kommer unna i framtida heller, men at man får større valgfrihet og evt også muligheter til f.eks. å måtte betale "mye" for live-overføring, litt mindre for opptak og eldre ting er en mulighet. Kanskje man kan kreve at alle filmer over en viss alder, eller med et nedre antall visninger i måneden SKAL være gratis, og at sportsarrangementer som er mer enn noen uker gamle ikke skal koste noe å se på?
Det som irriterer MEG er at veldig mye musikk jeg faktisk kunne tenke meg å betale for ikke er tilgjengelig for meg, fordi markedet er så lite. Når salget av en film eller et album i dag blir for lite er jo svaret til bransjene å stoppe det helt. Svaret BURDE vært å gi det bort gratis, digitalt. Det eneste det koster dem er noe lagringsplass og litt båndbredde.
Men denne debatten er jo ikke verken musikkbransjen eller bokbransjen villig til å gå inn på engang. De avviser hele greia som "useriøs" og at det er snakk om "kulturfiendlighet".
Senest i dag:
http://www.klassekampen.no/56309/article/item/null
og tidligere
http://www.fvn.no/kultur/musikk/article676623.ece
NOEN må ta tak i disse menneskene og få dem til å skjønne at det ikke nytter sitte i et hjørne med en "vil ikke se, vil ikke høre"-holdning, og håpe at framtida går over av seg selv.
Skriv ny kommentar