I lesningen av "motgift - akademisk respons på den nye høyreekstremismen, ble jeg nok en gang minnet på dette sitatet av de to Frp'erne Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde (TGA):
"Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon - slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. Ferdig diskutert."
- Nei, vi er ikke ferdig diskutert, og jeg syns ikke det er så enkelt, og jeg mener at min helt subjektive oppfatning av "norsk kultur er like mye verdt som Tybring Gjedde og Andersen sin. Jeg opplever ikke at det finnes noen enorm kulturell enhet blant nordmenn, men heller at det finnes et ganske stort kulturelt mangfold, men la meg bruke meg selv som case, sett opp mot Frps glade gutters smørbrødliste. Jeg vil hele tiden se strengt på begrepene, og hvordan de har påvirket meg.
La oss begynne med felles land - jeg har absolutt det til felles med andre nordmenn (inkludert nordmenn født av utenlandskfødte, og nordmenn som har innvandret i ung alder), at jeg har tilbrakt det meste av livet innenfor det geografiske området, og den politiske enheten vi kaller "Norge". Men det sier jo ikke så mye om hva jeg kulturelt har til felles med andre som har gjort det samme - det er jo nettopp det som er problemstillingen, så her virker det som TGA tar med problemstillingen sin i svaret for å få lista litt lenger.
