"Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet", heter det jo. Min naturlige beskjedenhet hindrer meg likevel i å skryte for mye av meg selv, men den er ikke så stor at den stopper meg i å videreformidle positive ting andre ytrer om det jeg har skrevet.
Nylig leste jeg Ola Innsets bok om Franz Borkenau (og strengt tatt om vår nyere historie samtidig). Stor var gleden da jeg ble oppmerksom på at Innset avsluttet boken med å anbefale bl.a. undertegnedes "Sosialisme på norsk".
Pamfletten "Sosialisme på norsk" som jeg ga ut i 2014 har heldigvis frambragt noe mer substansiell debatt enn litt trolling i kommentarfelt. Oscar Dybedahl hadde en lengre kommentar i Sosialistisk Framtid 2/3 2014, hvor jeg hadde et tilsvar i påfølgende nummer. Det kan du lese under.
Staten og demokratiet
Oscar Dybedahl har en omtale av min bok “Sosialisme på Norsk” i Sosialistisk Framtid 2 /3 2014. Nå skal ikke en forfatter blande seg for mye borti hva folk synes om bøkene hans, så det skal jeg i størst mulig grad forsøke å unngå å bruke plass på. Dybedahl bruker likevel omtalen til å komme med noen innlegg i noen viktige debatter, og da har boka i hvert fall oppnådd noe av sitt formål. Disse debattene vil jeg dermed gjerne si noen ord om.
Dybedahl etterlyser enkelte ting i “Sosialisme på norsk”, blant annet en definisjon av, og større diskusjon om kapitalismen. Kanskje burde jeg tatt med noen setninger om det. Kort anført anser jeg kapitalisme som et økonomisk system hvor økonomien i hovedsak er strukturert slik at selskaper o.l. (produksjonsmidler på marxistisk) eies privat (i praksis av en liten (og over tid stadig mindre) elite) og drives med det formål å skape profitt, som så reinvesteres i ny økonomisk aktivitet ad nauseam. (Et kjent klassisk marxistisk bilde av kapitalismens produksjonssyklus i kort-kortversjon.) Jeg har i stor grad likevel holdt meg til det som er bokas hovedtema: Å skissere ulike økonomiske modeller som kan være alternativer til dagens kapitalisme. I tillegg til dette måtte jeg nødvendigvis ta med et lite innledningskapittel om “Hvorfor sosialisme”, samt et om hvorfor tidligere forsøk på sosialisme gikk så galt.
Nylig har jeg blitt intervjuet i to ulike situasjoner. Begge legges selvsagt ut til fri beskuelse på dette eminente nettsted.
I forbindelse med den pågående fusjonsprosessen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ har jeg etter lang tids kamp fra NTL blitt kjempet inn i en halvveis møtende varaplass i den prosjektgruppen som skal se på "faglig organisering" (på vanlig norsk: fakultetsstruktur). Teknalederen på NTNU har nå utfordret folk til å sette i gang debatten for å få fagmiljøene på banen.
(Strengt tatt Kjelsberg 6, Lysbakken 8, men uansett - eat dust Audun!?) Boka kan selvsagt fortsatt kjøpes. Les mer om den her: http://venstresida.net/?q=node/3595
Det er viktig for alle organisasjoner og miljø som ønsker å bli tatt på alvor å gjøre noen klare grenseoppdragninger mot ekstremister og konspirasjonsteoretikere som forsøker å fiske i deres nærmiljø. Derfor er det en svært ryddig og god markering Palestinakomiteen gjør her:
http://palestinakomiteen.no/en-klargjoring-fra-palestinakomiteen-om-atzm...
Den ytterliggående og rasistiske organisasjonen Pegida vil arrangere marsj i Stjørdal. (Eller på Schørddarn som vi lokale sier.) I den forbindelse har lokale krefter tatt initiativet til en fredlig motmarkering. Denne ligger heldigvis an til å få en oppslutning som utklasser Pegida fulstendig.
Som beskrevet her: http://venstresida.net/?q=node/3694 var det debatt om bussanbud på forrige fylkesting. Hvorfor nøye deg med å lese når du også kan få Video?
Her er innlegget jeg holdt under anbudsdebatten:
Høyres gruppeleder kommenterte innlegget mitt under sitt eget innlegg, og forsøke å motgå mine argumenter rundt de negative konsekvensene dette hadde fått for sjåførene, med at H var mer opptatt av passasjerene. Mitt svar følger under:
I går var jeg på LO’s fylkeskonferanse på Stjørdal. Der var bl.a. også Jonas Gahr Støre og innledet om den politiske situasjonen. Innlegget minnet mye om det som var referert fra El & IT’s landsmøte dagen før.
Jeg var blant flere som utfordret Støre om EØS og oppsplitting av arbeidslivet i debatten etterpå.
Etter at Syriza fikk inngått en midlertidig låneavtale med EU et co, har de av enkelte venstremiljø blitt møtt med alt fra krass kritikk til surmuling. Er dette en rimelig kritikk?
