I går var jeg på LO’s fylkeskonferanse på Stjørdal. Der var bl.a. også Jonas Gahr Støre og innledet om den politiske situasjonen. Innlegget minnet mye om det som var referert fra El & IT’s landsmøte dagen før.

Jeg var blant flere som utfordret Støre om EØS og oppsplitting av arbeidslivet i debatten etterpå.

Norwegian-streiken viser nemlig en skummel tendens i tiden. Folk blir i stadig større grad ansatt hos noen andre enn de de jobber for. Selskaper velger å outsource alt fra renhold til administrative rutiner av ulikt slag. På byggeplassene ser vi underleverandører av underleverandører - byggenæringen er et felt hvor det i det minste er forsøkt å foreta noen grep mot sosial dumping.

Dette forrykker makta i arbeidslivet - når din formelle arbeidsgiver - den du forhandler med ikke er den som har den reelle makta over arbeidsplassen din. Da svekkes de ansattes makt, og eiernes makt styrkes.

Din arbeidsgiver juridisk har ikke mer å gi på budsjettet, og din reelle arbeidsgiver som kanskje har mer å gi, kan bare slå datterselskapet konkurs og opprette et nytt. Dette er med å forrykker balansen i arbeidslivet kraftig - det skaper økte ulikheter i samfunnet.

Så hva er ekstra relevant nå mot kommune/fylkestingsvalget? Hva gjør det offentlige? I Sør-Trøndelag er kollektivtrafikken satt ut på anbud. Bussjåførene er ansatt i ulike private selskaper (eller i AS-ifiserte heleide offentlige selskaper son Nettbuss). Her skyves EØS-avtalen foran seg med anbudstvang fra 2017. Men man kan altså drive i egenregi.

Jeg utfordret derfor Gahr Støre på følgende: - Der Ap kommer til makta, eller beholder makta: Vil dere gjøre dette. Vil dere drive i egenregi. Vil dere la ansatte, om det er bussjåfører renholdere eller andre være ansatte for kommunen eller fylkeskommunen - hos de de jobber for. Eller vil dere fortsette utviklingen med anbudsutsetting og outsourcing?

Støres svar var at han hadde full tillit til at de hadde gode politikere lokalt som er i stand til å ta kloke avgjørelser i slike spørsmål. Problemet er jo selvsagt at det er nettopp det Ap’s lokalpolitikere gjennom anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag så eklatant har demonstrert at de ikke er i stand til. Ap er altså dessverre (sammen med de borgerlige) en del av problemet i disse spørsmålene.

Støre tok videre opp 1935. I 1935 - for å dra den store historikken - ble det begått et klassekompromiss i Norge. Den første hovedavtalen samt forliket mellom Ap og Bp på Stortinget betød en demper på den åpne konflikten som hadde preget både politikk og arbeidsliv i mange slitsomme år.

Ansatte organiserte seg og skaffet seg et monopol på arbeidskrafta som kunne møte bedrifteierens monopol på arbeidsplasser. Over flere tiår klarte dermed arbeiderbevegelsen over tid å lykkes med at en større andel av verdiene som ble skapt gjennom arbeidet, gikk til de som utførte arbeidet. De bidro dermed til at forskjellene minket og skapte den positive utviklingen fram til 70-80-tallet som bl. a. Thomas Piketty har lagt fram.

Men som samme Piketty har vist - nå øker forskjellene igjen. Klassekompromisset er sagt opp.
Nyliberalismen som kom via Pinochet, Thatcher og Reagan brøt mønsteret fra etterkrigstida. En rekke frislipp og nedbygging av reguleringer i økonomien fulgte. Denne utviklingen sammenfaller med et kjent sitat fra den amerikanske investoren Warren Buffet: “Ja det foregår en klassekamp, det er min klasse, de rike som har startet den, og vi er i ferd med å vinne.”

Det er det internasjonale bildet. Er norge et annerledesland? Jeg vil si i stadig mindre grad. Jo flere folk som Kjos vi får - jo mer følger vi etter. Mindre demokrati og innflytelse på arbeidsplassen. Konsekvensen av det blir dårligere lønn og arbeidsforhold.

I utfordringene på EØS, hvis direktiver ligger bak mye av denne utviklingen, var Støres svar at fordelene med å ha tilgang til EU’s indre marked var betydelig større enn problemene med EØS-avtalen.

Jeg kunne ikke annet enn å tenke at det Støre kom med der, var et sabla godt argument for en handelsavtale med EU - som et alternativ til EØS-avtalen.