Etter at Syriza fikk inngått en midlertidig låneavtale med EU et co, har de av enkelte venstremiljø blitt møtt med alt fra krass kritikk til surmuling. Er dette en rimelig kritikk?
En radikal regjering må føre en politikk hvor den har størstedelen av folket med seg. For Syriza å gå ut av Eurosonen uten å først ha prøvd knallhardt å presse EU til endringer ville vært galskap gitt det mandatet de hadde, og det de har gått til valg på.
Syriza gikk som kjent til valg på at de skulle få slutt på kuttpolitikken nettopp uten å bryte ut av eurosonen.
Fraseradikalerne som mener Syriza burde kjørt samme politiske linje som det dogmatiske og sekteriske gamle greske kommunistpartiet KKE, ville dømt Syriza nettopp til en oppslutning på KKE-nivå.
KKE har i motsetning til Syriza falt tilbake fra de ca 8% de lå på i perioden 2007-2012 til et nivå på 4-5% i valgene i 2012 og 2015. Syriza har på sin side gått prosentvis fra 5 - 17 - 27 - 36 i de siste valgene, og klart å mobilisere grekerne for en radikal politikk på en måte KKE aldri lyktes med.
Dersom EU ikke lar seg bevege og valget etter hvert vil stå mellom fortsatt kuttpolitikk eller "Grexit", vil grekerne sannsynligvis ha mye større forståelse for et brudd med eurosonen enn det de har i dag.
Nå har regjeringen skaffet seg fire måneder - så får vi se.
Denne stemningsrapporten viser at de nok har handlet riktig så langt: http://www.keeptalkinggreece.com/2015/03/01/survey-syriza-42-1-nd-18-3-7...
Meningsmålingen gir Syriza 42,1 % i oppslutning, og 76% er fornøyde med regjeringas arbeid så langt.
Holdningen til Syrizas forhandlinger gjenspeiler nok et skille på venstresida. Mange har sett seg lei på sosialdemokrater som solgte ut prinsippene sine til nyliberalismen, men det er åpenbart to feller å gå i.
Den ene er å mene Alle De Riktige Tingene (TM), og aldri komme i posisjon til å gjøre noe med dem. Det andre er å være så opptatt av posisjonen din, at du glemmer at det var noe du skulle dit for.
Mens europas sosialdemokrater i stor grad har falt i den andre grøfte, virker det som kritikerne av Syriza har falt i den første. Den kan erfaringsmessig være vond å komme seg ut av.
