OPPDATERT: Samtlige medier framstiller utfallet fra nattens forhandlinger som en full seier for fagbevegelsen. Det er nok et lite stykke fra sannheten, og noen uklarheter gjenstår.
Samtidig har de samme mediene maset i flere år om hvor "fryktelig komplisert" disse pensjonsgreiene er. (Det er selvsagt vanskelig å mobilisere motstand mot noe som er "fryktelig komplisert", selv om det egentlig ikke er det. Slik sett er jo det en lur måte å framstille det på om du ønsker å få det igjennom, men det kan jo være at journalistene sjøl ikke helt skjønner det de skriver om.)
Som jeg kan se, er det likevel langt fra en full seier. Teksten under er det som står om framtidas offentlige pensjoner i protokollen:
(Les hele protokollen her: http://www.riksmeklingsmannen.no/index.php?module=Pagesetter&type=file&f... )
Her ser jeg uklarheter for store lavtlønnsgrupper i tunge yrker. Først og fremst må det klargjøres hva det konkret vil bety at man innfører "nødvendige tilpasninger" til fleksibel alderspensjon i folketrygden og stortingets vedtak fra 2005? Er dette så soleklart at man er enige om hva som ligger i det?
Etter en masse snakk om midlertidige overgangsordninger står det også at pensjonene skal levealdersjusteres, men her også upresist og uten å spesifisere. Vil det bety at aldersgrensene kan flyttes, slik at 30-65-66 glipper over tid? Det er i så fall et stort tap.
Levealdersjustering er et av de mest usosiale grepene i pensjonsreformen, og tar ikke hensyn til de store skillene mellom ulike yrkesgrupper. Når høgskolelektor Kjelsberg lever lenger fordi han bare sitter på kontoret og spiser gulerøtter hele dagen, må også renholderene holde ut lenger i jobb for å få en verdig pensjon, selv om ledd og føtter sier stopp.
Konsekvensene av disse formuleringene blir forhåpentligvis klargjort i løpet av kort tid.
I tillegg til dette ligger det altså en trussel over hele løsningen om at det vil bli jobbet for at den skal endres igjen (svekkes ytterligere) på et senere tidspunkt.
Slik sett er jeg noget skeptisk til deler av resultatet fra nattens forhandlinger, selv om det blir framstilt som en "seier"...
Les hva avisene skriver: VG1 VG2 DB DB2 TV2 NRK FriFagbevegelse
Det er likevel liten tvil om at dette er et bedre resultat enn det såkalte "kombinasjonsalternativet" fra regjeringen, som foreslo følgende løsning:
"De nye opptjeningsreglene dimensjoneres med sikte på at arbeidstakerne skal kunne oppnå en samlet pensjon fra folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger, som tilsvarer 66 prosent av tidligere inntekt, forutsatt 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning og 38 år i folketrygden. Denne kollektive sikringen gjelder ved pensjonsuttak fra 65 år gitt samme levealder som i dag."
Dette ville betydd tre store kutt for store lavtlønnsgrupper i sliteryrker i det offentlige: Mange som har 30 år i offentlig tjenestepensjonsordninger, vil falle igjennom fordi de ikke har til sammen 38 år i folketrygden.
I tillegg ofres så vidt jeg kan skjønne de som må gå av ved 62 år (AFP). De vil ikke som i dag rykke opp til 66% når de når 65 år. Dette har vært et av de viktigste prinsippene i kampen forut for oppgjøret.
Til sist så vil altså denne alderen øke når gjennomsnittlig levealder øker. Spørsmålet er altså om vi unngår dette med dagens løsning.


Avsnittet du referer til er hentet fra teksten om kombinasjonsalternativet, som kun er vedlagt protokollen for informasjonsformål.
Håper for guds skyld at du har rett, for dette ble for dyrt!
I en tid der vi lever lenger og lenger, trodde jeg at det ordningen ga statsansatte lavere pensjonsalder og høyere pensjon. Noe som høres helt bak mål for meg. Ikke nok med det, statsansatte får også en lønnsøkning på 4.4% i en tid da private bedrifter må sparke folk og gå for lønnskutt.
Du nevner også slitere og tar for deg eksempelet med renholdere. Hvor stor prosent av de statsansatte tror du er slitere? Og tror du ikke det finnes slitere blant oss som jobber i private bedrifter?
ErlendG: Ah - skjønner. Sånn går det når man leser lange protokoller kjapt tidlig på morran. Jeg har fikset det opp nå.
Tor: Ansatte i privat sektor ble kjørt hardt i sist oppgjør. Det stemmer. Ansatte i privat sektor burde nå bruke løsningen i offentlig sektor som en brekkstang for å presse igjennom bedre pensjonsordninger i privat sektor. Å forsøke å konkurrere i å ha dårligst pensjon og trekke alle andre ned på sitt nivå - er noe alle taper på over tid.
Jeg tror ganske mange offentlig ansatte er slitere, men slitere er ikke et presist definert begrep, så noe prosenttall er vanskelig å gi. Om du summerer renholdere, sykepleiere, helsefagarbeidere etc - blir det ganske mange. Og mange i grupper som politi og lærere er også slitere spør du meg.
At dette blir "for dyrt" er den største løgnen. Vi har hatt en dramatisk vekst i privat forbruk de siste tiårene - en enorm teknologisk utvikling som gjør at mye av produskjonen i dag er mye mindre arbeidsintensiv enn for noen tiår siden. Det vil være helt uproblematisk å kjøre litt av disse ressursene inn i en verdig pensjonsordning.
Ronny, i samme innlegg oppfatter jeg at det som at du ønsker lavere pensjonsalder og høyere pensjonsutbetaling, samtidig som du viser til slitere (som per din definisjon virker som er at man går mer enn man sitter på en kontorstol i løpet av en arbeidsdag, og da blir det jo mange skulle jeg tro). For så å vise til dagens samfunn som har hatt en dramatisk vekst i privat forbruk og ført til langt mindre arbeidsintensiv for oss "arbeidere".
Det siste er jeg helt enig i. Jeg (vi) har det godt! Men sammen med høyere forventet levealder, er jo dette argumenter for at vi bør øke aldersgrensen for pensjonsutbetaling.
Er jo også noe som heter uførepensjon dersom jobben skulle bli for slitsom og lei.
Slik jeg ser politikk er det å ha en kake, og så fordele denne mellom forskjellige grupper. Gjerne sette av litt til dårlige tider hvis mulig. Forskjellen mellom de forskjellige politiske partiene er hvilke grupper de vil gi størst kakestykke til (selv om det kan virke som de fleste politiske partier har to kaker å fordele).
Politikk er ikke å ta et ekstra kakestykke eller to hvert år, og så overlate til neste generasjon å krangle om fordelingen av smulene som er igjen. Se på USA nå...og gjelden som har bygget seg opp pga. valgløfter og skatteaversjon.
Selvfølgelig er knefallet i pensjonstriden bra også for oss som jobber i private bedrifter. Nå kan pensjonsreformen legges død, og om noen år har nok vi som jobber i det private gått tilbake til samme pensjonsordning som det offentlige.
Men hva blir igjen til neste generasjon når skjevheten i aldersfordelingen slår til? For å ta en klisje...Olja varer ikke evig.
Uansett tror jeg nok dette vil styre seg selv om noen tiår. Når skattene er økt til over smertegrensen for de som betaler på vår pensjon, og kassa er tom, da er jeg nok glad jeg har hatt min egen lille pensjonssparing på si, for å sikre en "verdig pensjonsordning".
Tor; Jeg ønsker først å fremst å videreføre dagens pensjonsordning, folketrygda - som er solidarisk. Om du mener jeg har gitt uttrykk for noe annet, må du nesten være mer presis.
Jeg tror du misforstår dette med "arbeidsintensiv". Det betyr ikke at hver enkelt får de slappere på jobben - ofte tvert om. Det betyr at det trengs færre folk til å gjøre jobben.
Økt levealder kommer ikke likt for alle grupper. Mange yrkesgrupper har ikke en forventet levealder i dag som er stort over pensjonsalderen. Mange lever lenger, men er ikke nødvendigvis arbeidsføre mye lenger for det.
Jeg vil at folk skal kunne gå av på en verdig måte uten å bli ufør, slik at de kan ha litt krefter igjen til pensjonisttilværelsen også.
"Politikk er ikke å ta et ekstra kakestykke eller to hvert år, og så overlate til neste generasjon å krangle om fordelingen av smulene som er igjen."
- Nei - helt enig, men jeg mener altså at vi heller kan dempe på veksten i privat forbruk i tida framover enn å kutte ned i pensjonene til folk som har slitt hardt hele livet. Det er både samfunnsmessig og miljømessig fornuftig. Den teknologiske utviklinga gjør at vi ikke får mangel på arbeidskraft til å utføre nødvendig arbeid, men kanskje må mer av arbeidet flyttes i større grad til helsesektoren og andre slike yrker i framtida. Det er heller ikke noe samfunnsøkonomisk problem.
Dersom vi ikke klarer å gjøre noe med klimautfordringene - da kan framtidige generasjoner virkelig slite. Å dempe privat miljøfiendtlig forbruk til fordel for å ha trykke og gode pensjoner - det er et godt og bærekraftig tiltak i så måte.
Skriv ny kommentar