VG kjører en sak om pensjon. Først litt politikk:
VG intervjuer Knut Røed fra Frischsenteret, og professoren påstår at "sliterne tjener ikke på denne modellen", og drar fram at "Men for lavtlønte med mange år i arbeidslivet er ordningen faktisk svært dårlig".
Det forskeren ikke har fått med seg er at "sliterne" han snakker om, ikke holder ut i arbeidslivet til de er 70, men jevnt over må gå av tidlig, og dermed får dårlig opptjening. En professor burde ha satt seg inn i de mest grunnleggende sosialmedisinske fakta før han uttaler seg til rikspressen.
De med lav lønn, tunge jobber og dårlig helse er jevnt over den samme gruppa. De tåler ikke en påslagsmodell. Professorer derimot som kan jobbe til de er 75 - de vil tjene fett på det. kan det være andre motiver for professorens utspill?
Det er også kommet fram at Røed er en kjent støttepiller for denne type politikk fra før. Røeds manglende kunnskap (eller vilje til kunnskap?) hindrer likevel ikke andre blårussøkonomer i å hive seg på, i et siste desperat forsøk på å redde påslagsmodellen. Sist ute er Tom Staavi, men han er heller ikke mer overbevisende dersom man kjenner enten de samfunnsøkonomiske tallene rundt levealder/uførhet/yrke/pensjon, eller rett og slett situasjonen på gølvet - arbeidhverdagen. De fleste fagforeningsfolk kjenner begge deler, og lar seg ikke narre av slike lettvintheter.
Så litt humor om bildeteksten:
Ved første øyekast kunne det se ut som de har blandet bilde og bildetekst, men med litt leting kom jeg opp med en alternativ forklaring.
Ikke helt samsvar mellom bilde og bildetekst...
...hvis ikke man bruker kreativiteten og tar seg litt kunstnerisk frihet.
(jeg vet - den var fryktelig tørr)
Det er mange mulige måter å argumentere på, og et av de vanligste er å fokusere på kun en liten bit av det som betyr noe, som du gjør nå. Sliterne begynner typisk å jobbe når de er 16 år, man trenger ikke utdannelse for å være industriarbeider og vaskehjelp. Så om man går av som 60-åring har man likevel rukket å arbeide i 44 år. Er man professor, så har man ca. 10 år lengre skolegang, og kan ikke starte å jobbe før man er minst 25 år. Det betyr at man må holde på til man blir 69 for å ha jobbet like lenge. Og studiene er også ganske hardt arbeid (i alle fall om man ønsker å bli professor).
Den ordningen det kjempes for her favoriserer faktisk professorer og andre med høy utdannelse, i tillegg så oppmuntrer den til å gå av med pensjon så fort man kan etter å ha opptjent 30 år, når samfunnet tjener på at folk jobber til de blir 75. Det er rett og rimelig at de som faktisk kan bidra til samfunnet så lenge (du må huske at mens man jobber så betaler man skatt) også får litt igjen for det.
Jeg har hørt folk klage på at det er urettferdig at de som orker å jobbe lenge skal få bedre pensjon enn de som må gå av når de er 60. Det er urettferdig at de smarte og dyktige har mulighet til å tjene opp mere penger pga sin egen dyktighet også. Det er urettferdig at noen er født inn i en rik familie, mens andre er født av fattige foreldre, og gjerne har både klumpfot og vannhode også. Men, det som er sikkert, er at de som jobber lenge og betaler skatt lenge er med på å finansiere pensjonen til de andre, og hadde det ikke vært for de som faktisk står på og bidrar mer enn gjennomsnittet til samfunnet, så hadde det ikke blitt mange penger igjen å betale pensjon av.
Derfor er det de kjemper for nå en særdeles dum pensjon, som favoriserer de høytlønte og oppfordrer til å gå tidlig ut av arbeidslivet.
Gjennomsnittlig opptjeningstid for kvinner i helse- og sosialsektoren er 31,6 år. Gjennomsnittet for menn er 38 år står det å lese.
At disse er ment å løfte rundt på syke og eldre fra de er 16 til de er 75 år må man gjerne mene men jeg tror det er ganske få som vil være i stand til det.
Har Røed/Staavi noe tall på hvor mange det er som er lavtlønte og har yrkeskarrierer der man har tellende opptjeningstid på mellom 40 og 43 år? Hadde vært interessant å se både i prosenter og faktisk antall.
Å løfte disse på annet vis er jeg overbevist om at fagforeningene og dets medlemmer ikke vil ha noe som helst i mot å også kjempe for.
Torben: Jeg har fått med meg en del statistikk om dette - ikke bare enkeltbiter. Se f.eks. på mye av arbeidet til Steinar Westin, eller det vellet av dokumentasjon som ble framlagt i forbindelse med AFP-kampen for ett år sida.
Jeg tror du slenger ut en del påstander som ikke stemmer med virkeligheta.
"Sliterne begynner typisk å jobbe når de er 16 år" - dette er helt feil. Så godt som alle tar videregående utdanning nå - en del kommer ikke gjennom, ja - men de har brukt tida for det. I tillegg er det mange yrker med høyere utdanning innen offentlig sektor som helller ikke gir spesielt god lønn. Sykepleier og lærer er to eksepler. Begge slitsomme, dog lærer mer psykisk enn fysisk.
I forhold til avgangsalder, vil jeg utfordre deg på å grave fram statistikken på hvor mange f.eks. renholdere som holder ut til 60 en gang før leddene er ødelagt. Det er svært få. De fleste i de aller tyngste yrkene går faktisk av som uføre.
De fleste lavtlønnsyrkene i offentlig sektor er også kvinneyrker hvor de fleste har hatt noen år ute av yrkeslivet/på deltid pga. familie. Og de med tunge lavtlønnsyrker har også ofte perioder ute av yrkeslivet pga helse.
Om du ser på statistikken er det bildet du tegner rett og slett ikke virkeligheten for de aller aller fleste.
En påslagsmodell vil belønne de som har yrker de kan stå i til de er 70 (sånn som jeg Røed). Den vil gå hardt ut over de med tunge yrker med lav lønn.
Til sist er du inne på kjernen. Pensjonsreformen endrer pensjonen fra å være en solidarisk modell med en utjevnende effekt, til å være en personlig "sparekonto". Du er smittet av denne tenkningen allerede før den er trått i kraft mhp. hva du ser som rettferdig. Jeg mener det er rettferdig at også de i tunge yrker får en verdig pensjon. Samfunnet hadde stoppet ganske fort om ikke noen hadde gjort de jobbene.
Røed har forøvrig jobbet som rådgiver for regjeringa - og slik sett part i saken og ingen "nøytral" forsker.
Skriv ny kommentar