venstresida.net

DYRERE OG DYRERE: De store innsparingene med anbud på busstrafikken lar vente på seg. (Faksimile fra Byavisa 26/4 2011)

JOBBE LITT MINDRE OG TJENE LITT MER: Innlegg fra interpellasjonsdebatten.

Rødt fremmet forslag om prøveprosjekt med 6-timersdag på Fylkestinget i Sør-Trøndelag onsdag 13/4, men forslaget fikk foruten Rødt bare støtte fra en utbryter fra Arbeiderpartiet.

Etter forslag fra partiet Rødt, vedtok Fylkestinget i Sør-Trøndelag under samlingen i Trondheim 13-14/4 å utrede et system med såkalte Hvite sertifikater for å utløse det enorme uutnyttede ENØK-potensialet i Fylket.

Det var under behandlingen av en ENØK-rapport fra Siemens som viser at man bare fra industrien i

Midt-Norge kan spare 2 TWh gjennom lønnsomme tiltak Rødt fremmet forslag om Hvite sertifikater.

Dette er en artikkel jeg har i siste nummer av tidsskriftet Sosialistisk Framtid, utgitt av BFS. Siden jeg ikke kunne prioritere begrenset antall tegn på lange urler i et noteapparat, legger jeg også ut teksten her med noter. Les den gjerne her, men glem ikke å også kjøpe bladet. Du kan bestille det fra BFS, men jeg har også sett det på Tronsmo i Oslo.

I de siste ti årene har en skummel sykdom hjemsøkt norsk offentlig sektor. Det handler blant annet om innføring av autoritære spissteltmodeller for ledelse – en såkalt "profesjonell", "sterk" og "tydelig" ledelse, som kan gjennomføre reformer og omstillinger i hurtig tempo selv om de møter stor motstand internt i organisasjonen og blant ansatte.

Den handler også om innføring av stykkprisfinansiering hvor sykehus får betalt for behandlede diagnoser, og universiteter får betalt per produserte studiepoeng og per artikkel i bestemte tidsskrifter. Dette fører selvsagt til at vi får "lønnsomme" og "ikke lønnsomme" diagnoser i helsevesenet, og at de utdanningsinstitusjonene som setter karakterene er de som får økonomisk smekk om de gir en F. Dette systemet kalles på norsk "balansert målstyring", og slike belønningssystemer skaper et stort behov for økt kontroll, for å sikre at ingen "jukser" seg til mer penger. NOKUT innenfor høyere utdanning er et resultat av dette behovet.

Dette er et par eksempler på det som med en samlebetegnelse kalles for "New Public Management"(NPM).

Sekter er spesielle skapninger. De kan dukke opp i både religiøse sammenhenger, men også i politikken både på høyre og venstresida, og sikkert i mange andre sammenhenger også, men hvordan kan vi kjenne dem igjen?

Det som for meg er slående er at sekter, selv om de politisk kan stå svært langt fra hverandre, ofte ligner mer på hverandre enn de ligner på noe annet. Det tydeligste kjennetegnet på ei sekt, er for meg følgende: Selv om sekta påberoper seg å kjempe for ei viktig politisk eller religiøs sak, blir denne saken stadig nedprioritert til fordel for sekta sjøl. Den ene og overordnet viktige oppgaven til ei sekt er å opprettholde og rekruttere medlemmer til sekta, og den bruker dermed ofte mest tid på å kritisere og angripe dem som er mest enig med dem i sak. Årsaken til at man kan få en slik logikk til å gå ihop er ved å bruke en analyse som tilsier at det er kun sektas helt bestemte og detaljerte strategi som kan føre fram til målet, og at alle avvik fra denne rette linja slik er like ille som de som politisk (eller religiøst) befinner seg på motsatt side.

Mange tror at kiropraktikk er en helt standard vitenskapelig fundert behandlingsform, på lik linje med fysioterapi. Det er det ikke.

Det var en stor markering mot Datalagringsdirektivet i Trondheim i dag. Under kan dere lese og se min appell, pluss et innlegg i KK 6/4.

KRITISK: Rødt-representanten mimrer om gamle dager, og frykter framtida.

På halv pris av mammutpris-salg rasket jeg med meg Göran Häggs Mussolini-biografi. Jeg har lest litt i den, og den byr på en del interessante perspektiver og analyser.

Gro Harlem Brundtlands mest trofaste våpendrager, Gunnar Berge, rykker på nytt ut i kamp (lenge etter kampen er over), for å legge fram sin variant av historien i memoarboken "Til Kongen med fagbrev". (Beklager teit ordspill i overskriften men jeg klarte ikke la være.) Nå skal man ikke kimse av det - kampen om fortiden har utvilsomt betydning for framtiden.

På mandag kommer det nyeste "Lille Sprint"-albumet ut. I tillegg til å være et godt eksempel på seriehåndtverk av den fransk-belgiske skolen, og by på en god dose underholdning og humor, får vi også gode innblikk i hvordan kapitalismen fungerer.

I albumets første historie, får vi over mange siden en innføring i finanskrisenes destruktive konsekvenser, og hvordan finanssektoren snylter på realøkonomien.