Gro Harlem Brundtlands mest trofaste våpendrager, Gunnar Berge, rykker på nytt ut i kamp (lenge etter kampen er over), for å legge fram sin variant av historien i memoarboken "Til Kongen med fagbrev". (Beklager teit ordspill i overskriften men jeg klarte ikke la være.) Nå skal man ikke kimse av det - kampen om fortiden har utvilsomt betydning for framtiden.

Alle som har vært i Arbeiderparti-toppen skal jo som kjent utgi minst en memoarbok, og nå var det altså Berges tur. Forlaget lager selvsagt også noen ferdige pressepakker med "avsløringer" som media kan klippe og lime fra, og debattere, for å få presse og øke boksalget. En vakker symbiose dette. Det er i hovedsak to momenter fra Berges bok som har blitt utsatt for offentlig debatt.

Den ene handler om bakgrunnen for at Gro gikk av som partileder (og Jagland kom inn). Her sier Berge at ledelsen ble utsatt for kraftig politisk kritikk internt i partiet, noe han åpenbart anser som ufint, og legger fram dette som hovedgrunnen til at Gro valgte å gå av. En slik analyse gjør at man uvergerlig stiller seg et par spørsmål. Dersom det ikke er legitimt å komme med politisk kritikk av ledelsen, hva slags kritikk er det legitimt å komme med da? Ingen?

Det er godt kjent at Arbeiderpartiet i Norge i mange år kanskje har vært den fremste eksponenten for det elementet i den leninistiske partimodellen som kalles "demokratisk sentralisme" - noe som betyr at man tar en demokratisk debatt internt, men deretter står samlet utad. Det ser nå ut som Berge vil fjerne "demokratisk" og stå igjen med et parti som bare er sentralistisk. Ledelsen bestemmer. Punktum.

Når man ser på Aps holdninger til en del EU-direktiv, kan man kanskje mistenke at Berge under Stoltenberg har fått det som han ville.

Det andre momentet som debatteres handler om forholdet til LO. Berge mener det er viktig med en "balanse" mellom Ap og LO. For en som står utenfor AP, er det vanskelig å tolke Berge på noen annen måte enn denne: Når Ap kan styre LO, er forholdet bra. Når LO får noen påvirkningskraft på Aps politikk, da går det over streken.

Berge framholder at det var Gerd Liv Vallas selvstendige linje som LO-leder som felte henne. Det har han åpenbart rett i. At hun i noen saker valgte å stå på medlemmenes interesser, også når de ikke sammenfalt med Stoltenbergs taler til hennes fordel. At Berge forsøker å gjøre nettopp det til problemet med Ap-LO-samarbeidet taler ikke til hans.

Berge ønsker nok heller en mer lydig LO-leder som vi har nå, som tar direktivene sine fra SMK, og ikke fra medlemmene.

Løsningen for LO bør heller bli et åpnere forhold til ulike partier. LO bør støtte de partiene som er enige med LO, samme hva de kaller seg, og ikke et stadig blåere Arbeiderparti, som har glemt hva første halvdelen av navnet betyr, uavhengig av hva slags politikk partiet fører..