venstresida.net

For noen uker siden ble jeg spurt av Palestinakomiteen i Trondheim om jeg hadde lyst til å være med på deres gave til Trondheim torsdag 21/10. For å gjøre noe litt annet enn de vanlige demonstrasjonene og torgmøtene, hadde PalKom denne gangen bestemt seg for noe litt mer kulturelt - høytlesning av arabiske eventyr fra 1001 Natt på ulike steder i byen. Selv om jeg ble litt overrasket over at PalKom-folka åpenbart trodde at apellstemmen også gjør seg til koselig eventyrfortelling. På den annen side viste det seg jo at eventyrene var fulle av sex og vold (slik norske folkeeventyr også var det før de ble sensurert av Asbjørnsen og Moe), så kanskje forlarer det saken. Les forøvrig mer (eller mindre) hos Adresseavisen: http://www.adressa.no/kultur/utguiden/article1540275.ece

Rødts Oktoberkonferanse i Trondheim må ses på som en knallsuksess. Venstresida.net bringer deg det beste referatet fra konferansen - Twitter-referatet. Hovedsaklig skrevet av @TiramT og @rokje.

Rødt har hatt en nasjonal Oktoberkonferanse i Trondheim, og jeg var bedt om å holde et kort foredrag om New Public Management. I vant stil legger jeg alt ut på internett. Alltid. Så her kan du ser foredraget under:

SHORTER, FUNNIER, UNCUT: 9 av 10 konferansegjengangere sier:Kortere men mer fullspekket med analyser enn noe NPM-foredrag du har hørt før.

Hver høst begynner den samme prosessen. Ansatte og ledelse rundt omkring på haugevis av offentlige institusjoner bruker tusener av arbeidstimer på å fordele noen millioner som er satt av i de sentrale lønnsforhandlingene. Mange steder foregår det på den måten at man leverer lange navnelister med enkeltpersoner hvor ledelse og fagorganisasjoner stiller hver sine krav. Dette er problematisk på mange måter.

Forholdet mellom miljø og vekst har blitt aktualisert på nytt etter at den kjente venstresideaktivisten og tidligere RV-lederen Aslak Sira Myhre i ei ny bok (og en ny artikkel i Samtiden (og i en kronikk i Dagbladet)) beskylder miljøbevegelsen for å være moralistiske dommedagsprofeter.

Dagbla-kronikken er det eneste som ligger på nett.

Her beskriver Sira Myhre blant annet miljøbevegelsens problemer som “forestillingen om at menneskets eksistens er en kontinuerlig krig mellom menneske og natur” og en “motstand mot alle typer krafttiltak, fra såkalte monstermaster til vindkraft og bioenergi”.

Jeg skal egentlig ikke polemisere verken med eller mot Sira Myhre, men han bringer opp en problemstilling som er både interessant og viktig, og som dermed kan gi et godt utganspunkt for en diskusjon. Jeg er enig med Sira Myhre i at man ikke skal være moralistisk. Man skal være rasjonell, og for det som fungerer - det som vil gi handling for en bedre framtid - og ikke som Sira Myhre skriver at “miljøkamp blir sinnelagsetikk, det er hva du tenker, føler og sier som er avgjørende, ikke konsekvensene av handlingene dine.”

FOREDRAGS-DÖDAREN: Her kan du kikke på slides jeg lagde til jeg skulle holde foredrag om dette temaet.

En enighet i denne grunnholdningen trenger selvsagt ikke bety at man er enig i alle konklusjonene. Jeg har f.eks. vært skeptisk til storstilt utbygging av vindkraft på land på det nåværende tidspunkt - rett og slett fordi man per i dag får mye mer både energi og miljøeffekt av å bruke de samme ressursene på energieffektiviserings- og energisparingstiltak. Både i folks dagligliv, selvsagt, men kanskje særlig i industrien. Dette bør være strategien på kort sikt, mens det på lengre sikt bør satses på havvindmøller. Man kan selvsagt være mot vindmøller på basis av sinnelagsetikk, men man kan også være det på et svært så rasjonelt grunnlag.

Jeg har lenge jobbet med (eller rettere sagt mot) New Public Management på mange fronter. NTNU/HiST Attac har lenge hatt en gruppe som har jobbet med spørsmål rundt høyere utdanning, og har hatt særlig fokus på nyliberale reformer innen sektoren - deriblant også New Public Management. Etter at jeg i løpet av 00-tallet gikk fra å være student ved et universitet, til å bli ansatt ved en høgskole, har jeg i tillegg jobbet med saken som lokalt tillitsvalgt i NTL.

Etter at jeg nå også har blitt valgt inn i styret i NTLs landsforening for universiteter og høgskoler, er det selvsagt godt å se at det jobbes med saken også andre steder. Noe av det første jeg/vi tenkte på da vi startet arbeidet, var å forsøke å lage en mer helhetlig framstilling og analyse av problemene i sektoren gjennom en artikkelsamling e.l. Etter å ha jobbet med spørsmålet i ulike miljø en stund, fikk vi koblet på forlaget ResPublica, og jeg er nå redaktør for en bokserie/pamflettserie som omhandler utviklingen i sektoren. Med meg har jeg et redaksjonsråd som er rimelig bredt sammensatt fra ulike miljø, men med tyngde nettopp fra NTL og Attac.

Statsbudsjettet er ute, og avisene er fulle av nyheter om saken. Detsom du er en av de nordmennene som bare bruker å lese overskriftene i avisene, hvorpå du blir sur og forurettet, evt. glad og fornøyd, er dette en liten leksjon.

Dette oppslaget er fra forsida på http://www.aftenposten.no/:

KJIPE REGJERINGA: Slemme, onde Stoltenberg tar fra de syke, svake og gamle.

Selv om vi på venstresida.net er over gjennomsnittlig interessert i sosialisme, følger vi jo også med på samfunn som bygger på andre modeller, som f.eks. føydalstaten Nord-Korea, hvor ledertittelen går i arv og samfunnet på mange måter er bygd opp slik det var i middelalderen her hjemme.

Utsagnene som en del norske soldater i Afghanistan har kommet med, har skapt en berettiget harme i dag, men de burde kanskje ikke overraske. Sender man unge menn som er motivert for å drive krig på andre siden av jordkloden, ut til å gjøre nettopp det, må man kanskje forvente at det er denne type unge menn man får.

De har kommet med uttalelser som «Det er sånn som det er her nå, vi håpet det skulle bli. Man verver seg ikke til Afghanistan for å redde verden, men for å være med i en skikkelig krig» og «Fem av oss har tatt talibanliv. Man blir sykt gira rett før man trekker av. Man har lyst til å skyte hele tiden om man har fått verifisert våpen og vet at fienden er et legitimt mål. Når man endelig får skyte, er man blodfokusert, det er nesten så ting går i sakte film fordi man er så fokusert. Da gjør vi alt vi kan for å treffe, for å drepe. Og av og til har man flaks, jeg traff en Taliban-kriger i nakken fra 2770 meter 2. februar i år. Da var det jubel, da!».

Disse uttalelsene gir et noe annet bilde av Norges krig i Afghanistan enn den "vi er der for å hjelpe jentene å gå på skole"-vinklingen som det offisielle Norge vanligvis bruker.

Nå har jeg gjort det igjen - latt meg intervjue uten sitatsjekk. Denne gangen gjaldt det min deltagelse på åpningen av Rollemodellbyrået ALFA. Det er en risikabel sport å overlate til en journalist å oversette muntlig tale til skriftlig tekst.