Rødt har hatt en nasjonal Oktoberkonferanse i Trondheim, og jeg var bedt om å holde et kort foredrag om New Public Management. I vant stil legger jeg alt ut på internett. Alltid. Så her kan du ser foredraget under:

SHORTER, FUNNIER, UNCUT: 9 av 10 konferansegjengangere sier:Kortere men mer fullspekket med analyser enn noe NPM-foredrag du har hørt før.

Manus til kortforedraget kan selvsagt også legges ut til glede for hørselshemmede:

Litt inspirert av pamfletter som AFP på 1-2-3, og siden jeg fikk 5 minutter på meg til denne bolken har jeg valgt å kalle dette korte foredraget for NPM på 1-2-3-4-5. Jeg antar at dere i det minste har hørt om New Public management før - innføring av en del styringssystemer i offentlig sektor som kanskje ikke hører hjemme i privat sektor hvor de kommer fra engang.

Alle gode historier må jo ha en helt. Her er den fagrørsla. De siste årene har det kommet klare og tydelig uttalelser fra LO og mange av forbundene, som er så tydelige at vi kunne vedtatt de på Rødt-landsmøtet. Det er veldig stor bevissthet og trøkk på disse spørsmålene i fagbevegelsen om dagen.

Så må vi også ha en skurk. Jens Stoltenberg sa på Gol at han ikke visste hva NPM var. Marianne Andreassen - fra SSØ som innfører dette i Norge - sa om tellekantsystemet i min sektor til Uniforum at det ikke har noe med NPM å gjøre.

La oss sjekke det. C. Hoods bok er standardverket om NPM, og det var bla den makt-og demokratiutredningen brukte da den skrev om det. Denne oversettelsen er derfra. Her ser vi at det Andreassen avviser er sentrale elementer (rekke 2 og 3) i NPM. Fra min sektor kjenner jeg igjen de fleste punktene. Fra 1. med økt bruk av ansatte ledere og avvikling av demokratiske organer og hele rekka nedover.

Her er et eksempel fra sykehussektoren på tellekantsystemets konsekvenser.

Resultatet blir selvsagt at folk tilpasser seg på måter som kanskje ikke passer den som styrer - og da kommer ropet på mer kontroll og flere indikatorer - byråkratiet vokser og ansatte får stadig mindre makt over egen hverdag. Særlig fokus i det siste har det vært på at offentlige institusjoner fører bedriftsregnskap. Skal sjukehuset tjene penger, eller gjøre pasienter friske? Regnskapsføringa har litt å si for hvilken tenkning som er i fokus.

Alternativer. Fagforbundets modellkommunemetodikk er vel det best utviklede så langt. Samarbeid mellom ansatte, ledere og politisk nivå for å finne de beste løsningene har gitt gode resultater.

Jeg tror mange er enige med oss i disse spørsmåla, men at vi må kjøre på propaganda og agitasjon - ikke bare mot NPM, men for alternativene. Samarbeid er mer effektivt enn konkurranse. Demokrati funker bedre enn diktatur - også i arbeidslivet - osv.

Hvordan kan Rødt markere seg? La oss se på de andre partiene.

Ap-ledelsen kjører en forvirringsstrategi, hvor de later som de ikke vet hva NPM er, eller evt. prøver å få andre til å tvile. Mens LO blir stadig mer krakilske høres det ut som Ap tror de gjør akkurat som LO sier.

I SV er det en del gode tendenser. Dere husker kanskje demokratiboka til Lysbakken? I tillegg leser jeg i KK at SV har startet en NPM-gruppe ledet av Aksel Hagen, som enkelte i salen kanskje kjenner til.

På den andre siden holdt jo SV-landsmøtet på å fjerne rektorvalg ved universiteter fra programmet, så det er jo da - lite “sprut” fra ledelsen. Tvetydig altså.

Senterpartiet har Lundteigen, som er veldig klar og tydelig og som jeg har sansen for - men hvem andre?

Så Oppsummert:
•NPM er no’ dritt!
•LO er klare og tydelige.
•Ap-ledelsen innfører NPM, mens de later som de ikke gjør det.
•Deler av SV/Sp er gode og tydelige, og potensielle samarbeidspartnere.
•Rødt kan markere seg.
•Samarbeid er alternativet!

Så til slutt litt reklame - Jeg sitter i redaksjonsrådet og har fungert som redaktør for denne utgivelsen, og har selvsagt en viss egeninteresse av at boka selger, men det betyr jo ikke at den ikke er bra.