I går, 19/2 var det markering mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, har kan du se starten på appellen jeg holdt (kamerabatteriet ga seg i kulda), og lese hele!

I de siste ukene har det i Sør-Trøndelag blitt debattert mye omkring hvorvidt man skal innføre såkalt “fritt skolevalg” i videregående utdanning. Høyresiden vil at elever skal kunne søke på alle skoler og alle linjer i hele fylket, med karakterer som det eneste kriteriet iht. hvem som får plassen. Det første problemet er jo at det valget som diskuteres slett ikke er “fritt” i det hele tatt. Et reelt fritt skolevalg hadde vi først hatt dersom alle elever kom inn på akkurat den retningen de ønsket og på den skolen de ønsket, uavhengig av hvilke karakterer de hadde og hvor de bodde.

Jeg har et bittelite innlegg i Adresseavisen i dag som forsøker å belyse den prinsipielle forskjellen mellom det å selv velge å gi fra seg informasjon, og det at informasjon blir samlet inn og oppbevart mot din vilje.

Det såkalte Fagerbergutvalget skal se på om vi får nok forskning igjen for de midlene vi bruker. Jeg hørte utvalgsleder Jan Fagerberg på LOs Forskningspolitiske konferanse 28. januar. Særlig ett av hans forslag til løsninger bør problematiseres.

I universitets- og høyskolesektoren er deler av tildelingen til institusjonene såkalte «resultatbaserte» midler (RBO), et element i de styringssystemene som kalles New Public Management. Innen forskning får man tildelt midler etter publiserte artikler, dersom disse er publisert i tidsskrifter som er godkjente i ulike kategorier. Fagerberg dro også inn bruk av siteringer for å måle kvaliteten på den enkelte artikkel. Han problematiserte ikke om dette faktisk var fullgode mål på det som er sektorens formål: kunnskap.

Many people have through their physics education gotten a basic grasp of relativity. However translating this into a more general understanding of the effect of the equations is something different.

In the following I will by an example, or rather a thought-experiment try to illustrate how the inside of the event horizon of a black hole is basically not a part of our universe.

Både Høyre og Frp går langt i å love at det ikke blir noen skolepenger dersom partiene får regjeringsmakt etter neste valg, selv om høyreregjeringer rundt i Europa har både innført og økt disse over en lav sko de siste årene.

Spørsmålet blir - kan vi stole på disse partiene? En ting er at Unge Høyre for lengst har gått ut med at de vil ha skolepenger. Det samme har Høyres Studentforbund. Men ungdomspolitikerne har vel ikke så stort gjennomslag i partiet?

Jeg hudfletter Ola Borten Moe i dagens VG. Enjoy:

Det kunne vært en slags morsom ironi i at Ola Borten Moes kronikk om Maria Amelie-saken “Følelsesrytteri” (21/1) kom på trykk i VG dagen før avisen hadde et større oppslag om “Bondebevegelsens brune fortid” og tre dagen før Emberland og Simonsen (HL-senteret) hadde kronikken “Senterpatiet, jødehat og nazisme”, hadde ikke temaet vært så stygt.

Ola Borten Moe – aktuell som kommende nestleder i Sp – har nemlig over flere år nå kommet med utspill som ved første øyekast kan virke som tilfeldige utslag av “løs kanon”-tendenser, men som ved nærmere ettersyn peker i en retning. Borten Moe er selvsagt ingen nazist, slik mange i Bondepartiet var i mellomkrigstiden og under krigen, men han er åpenbart en sjåvinist.

I Adresseavisen før valget i 2009, lanserte han ideen “tenk norsk”, hvor han kritiserte asylpolitikken med velkjente tomme Frp-fraser som “misforstått snillisme og kulturrelativisme”, og langet ut mot muslimer med en gruppetenkning som fikk Frps Tord Lien til å komme med “all mulig ros”. Når du kommer med innvandringspolitiske utspill som får selv Aps Arild Stokkan-Grande til å ta sterk avstand, og utbryte at “– Slike utspill skaper avstand og frykt”, da befinner du deg ikke lenger i det politiske sentrum.

FORSKJELL PÅ FOLK: Mens Zelaya(til høyre) ble styrtet, får Lobo nå støtte til å innføre åpning for flere presidentperioder.

Etter kuppet i Honduras var det mange artikler og stor debatt om temaet her på Venstresida.net (se på slutten av denne saken).

Noe av det som overrasket meg den gang var at enkelte som kalte seg “liberale” faktisk forsvarte kuppet, og kjøpte de dårlige unnskyldningene kuppmakerne hadde for aksjonene sine.

De siste dagene har jeg hatt en kjapp replikkveksling med en stortingsrepresentant fra Frp i nordfylkets hovedorgan, Trønder-Avisa, om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Du vil sikkert kjenne igjen argumentasjonen herfra.