Jeg har et bittelite innlegg i Adresseavisen i dag som forsøker å belyse den prinsipielle forskjellen mellom det å selv velge å gi fra seg informasjon, og det at informasjon blir samlet inn og oppbevart mot din vilje.
Jeg har ikke skrevet så fryktelig mye om Datalagringsdirektivet, så det var kanskje på tide med litt mer. Som så ofte, blir skrivingen min framprovosert av en forutgående lesning, hvor jeg leser forsøk på argumentasjon som åpenbart er ulogisk eller irrelevant og ikke bør få stå umotsagt:
Denne gangen var det signaturen Bjarne Scheide, som i Adresseavisen 5/2 forsøker å påpeke den tilsynelatende selvmotsigelsen i at mange nordmenn er kritiske til EUs datalagringsdirektiv, samtidig som vi legger ut hauger av opplysninger om oss sjøl på Facebook og andre sosiale media.
Til det er det vel bare en ting å bemerke: Det er at det faktisk er mange som er kritiske til personvernpolitikken til Facebook. Derfor velger mange å ikke være på Facebook, atter andre er bevisste på hva de legger ut og ikke av opplysninger der. Med datalagringsdirektivet har vi ikke noe valg.
Det er selvsagt er en stor prinsipiell forskjell mellom å frivillig bli med i et nettsamfunn hvor du oppgir opplysninger om deg selv, og det at staten innfører et system som overvåker oss alle sammen uansett om vi vil eller ikke.
Ser Che Guevara på høyre side i bloggen her. Hva sier bloggforfatter til at Che diskriminerte homofile, satte dem i fengsel og likviderte oppisjonelle?
Jeg er imot diskriminering av homofile, og henrettelser uten lov og dom samme hvem som foretar det. (Forøvrig kan jeg vel legge til at homofili fortsatt var forbudt ved lov i Norge til noen år etter Che var død, og at dersom det var den "revolusjonære retten" du sikter til iht. "likvideringer" var det en rettssikkerhet under enhver kritikk selv om det likevel var en summarisk rettssak (det blir dermed feil å kalle det likvideringer). Det var heller ikke "opposisjonelle" men bødlene til Batista-regimet som ble utsatt for praksisen. Men henrettelsene ble uansett foretatt med en helt uholdbar rettssikkerhet etter vår standard. - Jeg er uansett motstander av dødsstraff så jeg ville vært mot det selv med god rettssikkerhet.)
Spørsmålet blir dermed - har man noe å lære av mennesker som også gjør feil? Jeg mener ja. Det at Churchill som kolonialminister var en ivrig forkjemper for å bombe urfolk til fornuften hindrer ikke britiske konservative i å henge bildet hans opp på veggen, og de får sjelden kritikk for det. Jeg mener dermed også det er på sin plass å ha Che på bakgrunnen, sammen med Ghandi, Mandela og en hel rekke andre for å demonstrere bredden og mangfoldet i venstresida og antiimperialistisk kamp. Er du egentlig uenig i det når du tenker deg om?
Men det er neppe en relevant diskusjon i forhold til DLD.
Skriv ny kommentar