Som før anmelder venstresida.net også i år et knippe av juleheftene. I år tror jeg faktisk vi er først ute. I dag er første offisielle salgsdag, og den eneste grunnen til at de kommer allerede, er at en her ikke navngitt dagligvarebutikk satte de ut på fredag. Les anmeldelsen først, så slipper du å gjøre bomkjøp!

Generelt. Det vi har skrevet tidligere år om den politiske økonomien i juleheftene holder fremdeles. Du får jevt over mindre tegneserier for pengene når du kjøper julehefter enn når du kjøper vanlige tegneseriehefter. Fordelen med juleheftemarkedet er at det gir deg tilgang til en del serier som du ellers ikke ville hatt tilgang til. Slik sett er desember for meg blitt en gledens måned, da jeg fråtser i serier som det resten av året er tørke i. Juleheftetradisjonen muliggjør også utgivelser av norske serier det ellers neppe ville vært marked for - både gamle og nye. Etter at jeg ble voksen og kunne bestemme sjøl, har jeg nemlig konsekvent brutt regelen om "ikke å lese julehefter før julaften". Det er en tulleregel. I jula er det så mye annet som skjer, og jeg har gjerne fått ei bok eller fem jeg må få begynt på før hverdagen tar meg. Jeg rekker ikke lese julehefter da.

Min kronikk om forskning i Adresseavisen 7.11 fikk to svar den 12.11. (se faksimile under)

Thore K. Aalberg antyder at legemiddelindustrien forsøker å holde skjult studier som viser effekten av homeopatiske preparater. Dette har legemiddelindustrien lite behov for. De samme grundige vitenskapelige metodene som innimellom avslører legemiddelindustriens juks, har for lengst avvist at homeopati har virkning. Det er heller ikke overraskende da homeopatiske remedier normalt overhode ikke har virkestoff i seg, og dermed er rene sukkerpiller.*

Debatt i Forskningspolitikk 4.11.14

Det er i dag vel etablert at vitenskap er den beste måten å kvalitetssikre og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har svakheter. Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har ikke bare de problemene vitenskapen har, men også en hel rekke andre i tillegg. Ikke desto mindre er det grunn til å se kritisk på måten store deler av forskningen foregår på i dag.

Et av de viktigste elementene som gjør at vitenskap gir sikrere kunnskap enn andre informasjonskilder, er fagfellevurdering (peer review): alle arbeider som publiseres vitenskapelig, skal godkjennes og kvalitetssikres av andre fagfolk i en anonym evalueringsprosess for å sikre at de holder mål. Dagens vitenskapelige tidsskrifter blir ofte kritisert for at abonnementene er dyre og hindrer dem som ikke har råd til dem, i å få tilgang til viktig vitenskapelig kunnskap. Ett svar på utfordringene med dyre og lukkede tidsskrifter har vært såkalt «open access»-publisering, der institusjonene betaler tidsskriftene for at publikasjonene skal kunne legges ut åpent for alle. I utgangspunktet høres det ut som en god idé, men selv om open Access sikrer åpen publisering, kan økonomien forvrenge forskningsresultatene også i dette systemet.

Støtteinnlegg for å gi en bevilgning til Attac på NTLs Landsmøte 2014

Video: http://attetilfire.lomedia.no/attetilfire/view/?id=QtyiazdmXM&v=8UGq5RAZ...

Regjeringa holder i dag realiteten på å kneble flest mulig av de som er uenige med dem. En ting er kutt i pressestøtta, som er et kraftig angrep på de kritiske og meningsabærende avisene. En annen ting er kuttene i informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner.

Innlegg holdt under Prinsipp-og handlingsprogramdebatten på NTLs landsmøte 4.11.2014.

Video: http://t.co/zMFHtiaj2o

Før jeg begynner på innlegget mitt må jeg bare kommentere en ting. Når jeg komm inn i salen etter lunsj så jeg atdet hang en post it-lapp ved inngangen til salen, hvor det stod "De blå brillene er funnet". Jeg håper det var en rent praktisk, og ikke en politisk beskjed.

Streiken mellom lærernes organisasjoner og arbeidsgiverforeningen KS, synliggjorde en betydelig tillitskrise i norsk skole. Et overveldende
flertall av lærerne gav gjennom uravstemmingen til Utdanningsforbundet uttrykk for at de opplevde en manglende tillit til seg selv som fagpersoner, særlig eksemplifisert gjennom KS krav om mer bunden tid.

Det debatteres i dag en mulig sammenslåing av Trøndelagsfylkene. En problemstilling som ikke har vært diskutert, er derimot hva dette vil ha å bety for demokratiet. Det nedenforstående ble fremmet som en merknad til saken i Fylkestinget i Sør-Trøndelag i dag. Lokaldemokratiet er det leddet av det demokratiske systemet i Norge som forvalter den tetteste kontakten med landets innbyggere.

I et oppslag med tittelen “Flere velgere - færre folkevalgte” i forkant av lokalvalgene i 2011 kom Ny Tid med følgende statistikk: for 25 år siden gikk det 235 velgere per lokalt folkevalgt. Nå er det 336 velgere per lokalpolitiker, og trenden fortsatte ved forrige valg: Da ble 156 færre folkevalgte valgt inn i kommunestyrene enn i 2007.

Etter forslag fra Rødt har samtlige gruppeledere på Fylkestinget i Sør-Trøndelag sendt følgende brev til utenriksminister Børge Brende.

«Til utenriksminister Børge Brende

Om tiltak for å prøve å forhindre massakre av tusenvis av kurdere i Kobané

Anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag har bidratt til å sette Fylkeskommunen i en alvorlig økonomisk situasjon. Dette har også skapt et behov for å gjøre betydelige kutt sammen med takstøkninger i kollektivtrafikken. Det ligger en stor usikkerhet også i neste anbudsrunde, noe som i Fylkesrådmannens forslag til budsjett for neste år brukes som et argument for behovet for å binde opp flere midler i fond.