Min kronikk om forskning i Adresseavisen 7.11 fikk to svar den 12.11. (se faksimile under)
Thore K. Aalberg antyder at legemiddelindustrien forsøker å holde skjult studier som viser effekten av homeopatiske preparater. Dette har legemiddelindustrien lite behov for. De samme grundige vitenskapelige metodene som innimellom avslører legemiddelindustriens juks, har for lengst avvist at homeopati har virkning. Det er heller ikke overraskende da homeopatiske remedier normalt overhode ikke har virkestoff i seg, og dermed er rene sukkerpiller.*
Tor Mikaelsen stiller på sin side noen spørsmål om saken hvor Arbeidsdepartementet forsøkte å presse en Sintef-forsker til å endre konklusjonene i en forskningsrapport om sykefravær. Jeg kan berolige(?) Mikaelsen med at dette ikke er noen oppsiktsvekkende avsløring. Saken fikk svært bred dekning i media da den sprakk. Saken ble bl.a. slått stort opp i Adresseavisen 15.11.10, hvor avisen bl.a. skrev “konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land”, men fortsetter med å beskrive hvordan arbeidsdepartementet kom med et langt rettingsskriv og krevde at konklusjonen ble rettet til “Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land…”.**
Poenget er at dette er en konklusjon som forskerne må jobbe seg fram til, og som oppdragsgiver ikke kan kreve endret i etterkant. Det departementet gjorde i denne saken er dypt uetisk.
Fotnoter
* Dog med en betydelig høyere kilospris enn farin. Den som vil lese mer om homeopati kan jeg henvise til min kronikk om temaet i Adresseavisen 21.7.10 (Homøopati - bare svindel?). Dersom du ikke samler på 4-5 år gamle aviser kan du jo forsøke å google, eller gå hit: http://venstresida.net/?q=node/1077
** På spørsmålet om sykefraværet er høyt eller ikke, krever det en diskusjon utover rammene for et kort avisinnlegg, men jeg kan kort anføre et nyanserende poeng: Land med lav arbeidsledighet, som lykkes med å ha en større andel av arbeidsstyrken i jobb, må forvente et høyere sykefravær enn land hvor grupper med ulike helseproblemer som sliter med å komme seg i jobb, går ledige. Man kan altså ikke sammenligne sykefraværstall direkte uten å ta hensyn til både dette og andre forhold, dersom man vil ha en meningsfull statistikk som kan brukes til å ta politiske beslutninger.
Innlegg i Adresseavisen 14.11.2014 (med unntak av fotnotene selvsagt)
OPPDATERT: Sintef-forsker Solveig Ose føler naturlig nok for å kommentere saken hun var involvert i over, noe hun gjør i Adresseavisen 18.11. Det hun skriver er jeg stort sett helt enig i, men et par punkter bør kommenteres. Først må jeg slå fast at jeg er helt enig med henne om sykefraværet. Hun framstiller det som om jeg ikke er det, men når jeg refererer at Sintef ikke kunne si at sykefraværet var “spesielt stort” sammenlignet med andre land, er det underforstått at man selvsagt må sammenligne sammenlignbare tall. Jeg brukte også den samme formuleringen som nyhetsoppslagene fra 2010 brukte. (For å sammenligne ikke-sammenlignbare rådata, trenger man forøvrig knappest en forsker, langt mindre en rapport.)
Det framstår likevel som Ose antyder at denne saken er et unntak, og at det ikke er systematiske problemer med oppdragsforskning. Avslutningen på innlegget hennes, samt forsikringen om at det ikke er et problem på Sintef, kan i hvert fall gi det inntrykket. Da tenker jeg det er greit å minne om at en undersøkelse Forskerforbundet utførte i etterkant av saken viste at mer enn hver tredje tillitsvalgt i instituttsektoren kjenner til at forskere er blitt forsøkt styrt. Egne samtaler jeg har hatt med NTLs tillitsvalgte på forskningsinstituttene peker i samme retning. Dette er en viktig årsak til at grunnfinansieringen av forskningsinstituttene burde styrkes, slik at avhengigheten av oppdrag ikke blir for stor. Hvor stort problemet er, er selvsagt vanskelig å si, men det er åpenbart mer en et enkelttilfelle, og svært mange i instituttsektoren er avhengige av å selv skaffe prosjekter og oppdrag for å finansiere sin egen stilling. Dermed blir problemet fort systemisk, selv om få tilfeller er så ekstreme som Oses.
