Anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag har bidratt til å sette Fylkeskommunen i en alvorlig økonomisk situasjon. Dette har også skapt et behov for å gjøre betydelige kutt sammen med takstøkninger i kollektivtrafikken. Det ligger en stor usikkerhet også i neste anbudsrunde, noe som i Fylkesrådmannens forslag til budsjett for neste år brukes som et argument for behovet for å binde opp flere midler i fond.

Samtidig med anbudsutsettingen har det vært tatt mange positive grep i kollektivtrafikken, særlig i Trondheim som en del av Miljøpakken, med bedret rutetilbud, mer miljøvennlige busser, samt rimeligere kollektivtrafikk for de som bruker den daglig.

Samtidig ser vi at de store feilene som nå er gjort ved anbudsutsettingen i distriktene, nettopp skyldes anbudsinstituttet. Oppsplittingen av skolekjøring og rutekjøring i ulike anbud har gjort
en helhetlig planlegging av kjøringen enda vanskeligere å gjennomføre, og skapt unødig tomkjøring i enda større grad enn anbudet har gjort i Trondheim. Samtidig gjør avtalene med selskapene det umulig å reversere denne praksisen i avtaleperioden.

Dersom man hadde drevet kollektivtraffikken i egenregi, hadde man derimot hurtig kunne reversere denne type åpenbart feilaktig ruteplanlegging, og feilene ville fått begrenset virkning.

Ved å allerede nå forberede overtagelse av kollektivtrafikken i egenregi når anbudsperiodene utløper, vil STFK kunne skaffe tilveie nødvendig kompetanse, samt ha full kontroll over alle sider av tilbudet når dagens anbudsperioder utløper. Det vil muliggjøre en mer rasjonell kollektivtrafikk, og senke risikoen for betydelige utgiftsøkninger i framtiden. Dermed vil også det økonomiske handlingsrommet til Fylkeskommunen i årene som kommer, økes.

Framtidsrettede politikere som setter miljø, arbeidsliv og tilbud til innbyggerne foran politisk prestisje, burde gå inn for dette.

Innlegg i Arbeidets Rett 22/10 og Fjell-Ljom 23/10