Jeg har lenge jobbet med (eller rettere sagt mot) New Public Management på mange fronter. NTNU/HiST Attac har lenge hatt en gruppe som har jobbet med spørsmål rundt høyere utdanning, og har hatt særlig fokus på nyliberale reformer innen sektoren - deriblant også New Public Management. Etter at jeg i løpet av 00-tallet gikk fra å være student ved et universitet, til å bli ansatt ved en høgskole, har jeg i tillegg jobbet med saken som lokalt tillitsvalgt i NTL.
Etter at jeg nå også har blitt valgt inn i styret i NTLs landsforening for universiteter og høgskoler, er det selvsagt godt å se at det jobbes med saken også andre steder. Noe av det første jeg/vi tenkte på da vi startet arbeidet, var å forsøke å lage en mer helhetlig framstilling og analyse av problemene i sektoren gjennom en artikkelsamling e.l. Etter å ha jobbet med spørsmålet i ulike miljø en stund, fikk vi koblet på forlaget ResPublica, og jeg er nå redaktør for en bokserie/pamflettserie som omhandler utviklingen i sektoren. Med meg har jeg et redaksjonsråd som er rimelig bredt sammensatt fra ulike miljø, men med tyngde nettopp fra NTL og Attac.
Jeg har lenge gått og småmurret over at den gamle utdanningen min (cand.scient) som jeg begynte på ved NTNU på Lade i 1996 blir oversett eller i det minste svært stefaderlig behandlet i alle historiske beretninger om NTNU - inkludert den nye jubileumsboken. Det kan jeg i og for seg leve med, selv om det altså ikke er bare gamle NTH'ere som kan være sure og nostalgiske over utviklinga. Jeg vil vel påstå at NTH-miljøet har minst å klage over.
Boligbobler, som har vært sentrale elementer i den økonomiske krisa i mange land, har vi opplevd også i Norge. Mange klager over økte priser på mat, eller bensin, men mens vi bruker mye mindre andel av inntekten vår på dette i Norge enn i andre europeiske land forholder det seg omvendt med boliger.