I Adresseavisen 26/3 (og på bloggen sin) kommenterer Frps Kristian Dahlberg Hauge det mye omtalte TV-programmet ”Hjernevask”. Dessverre preges innlegget hans stort sett av nedlatende karakteristikker og ubegrunnede påstander.

Jeg tilhører de som synes debatten omkring det intrikate samspillet mellom arv og miljø er svært spennende. Det er et tema som fortjener en bred og god offentlig debatt. Dessverre har Eias ”Hjernevask” så langt gitt oss en framstilling med såpass slagside at rommet for meningsfull formidling av vitenskap blir lite (selv om dette har bedret seg utover i serien).

Preben Aavitsland, Fungerende divisjonsdirektør Folkehelseinstituttet skriver om misforstått toleranse overfor kvakksalveri i Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2010/03/24/kultur/debatt/debattinnlegg/vaksinemo...

Christer Gulbrandsenhar bl.a. lest Ernst og Singh og har laget en grundig og god oppsummering av hva slags alternativ behandling som har en effekt, hvor det har det, og hva som er bevist at ikke fungerer og som er bare humbug. Anbefales:
http://blog.christergulbrandsen.com/2010/03/21/virker-alternativ-medisin...

I
Middelaldrende komiker besøker Forsker og uttrykker interesse for dennes forskning og forespeiler et spennende populærvitenskapelig TV-konsept hvor denne vil kunne få presentert forskningen sin. Forsker er noe skeptisk i forhold til Middelaldrende komiker på bakgrunn av dennes bakgrunn i en komediegenre som i stor grad går ut på å skape humor ved å sette andre i et dårlig lys, men etter forsikringer fra Middelaldrende komiker om at dette er et seriøst forskningsprogram aksepterer Forsker konseptet.

Intervjuet går bra. Middelaldrende komiker framstår sympatisk og undrende og kommer med relevante, om enn til tider banale, spørsmål rundt Forskers forskning. Intervjuet er langt og Forsker senker etter hvert skuldrene i forhold til den opprinnelige skepsisen til Middelaldrende komiker, og åpner seg mer opp i intervjusituasjonen.

Så. Plutselig. Helt på tampen av intervjuet kommer Middelaldrende komiker med et spørsmål som Forsker ikke har blitt forberedt på, som ligger utenfor hans forskningsfelt og som Forsker blir tatt en smule på sengen av. Forsker svarer litt bardust etter beste evne på bakgrunn av det Forsker vet, og tenker ikke mer på det før TV-programmet til Middelaldrende komiker blir vist.

Der får Forsker plutselig se at det lange intervjuet om Forskers egen forskning er redusert til nesten ingenting. At det barduse svaret på tampen av intervjuet er gjort til hovedsaken i programmet, og at det er klipt om slik at det framstår så ekstremt som det er mulig å få det til, og at det som var en kommentar til et bestemt forskningsarbeid framstår som en generell påstand.

I dag har jeg vært på et såkalt "felles formannskapsmøte" i Trondheimsregionen, hvor vi bl.a. har fått gjennomganger av planer for næringsutvikling og interkommunale arealplaner.

Mange som driver ulike typer næringsvirksomhet liker å promotere viktigheten av aktiviteten sin ved å si "Det er tross alt det vi lever av". Den eneste næringa som ikke lyver når den sier dette er landbruket. Det er vel bare vannforsyningen, som kommunene stort sett står for, og det at vi har en ren luft å puste i (og selvsagt også at maten og vannet er rent), noe som beskriver viktigheten av et miljøfokus, som kan konkurrere med primærnæringene i hvor sentrale de er for selve grunnlaget for menneskelig liv.

Siden 2005 har det oppstått flere nye myter om sykefraværet skriver Hakon Lasse Leira, Overlege, Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital i Adresseavisen:
http://www.adressa.no/meninger/article1450331.ece

Som realist burde jeg kanskje trekke fram noen av de grensesprengende gjennombruddene i moderne fysikk som snur opp ned på vårt syn på både tid, rom og vår stilling i verden, når jeg tar opp et tema som "Verdens viktigste forskning". Eller kanskje burde jeg sagt noe om de innsiktene vi kan få om livet gjennom kunnskap i evolusjonsteorien og moderne genetikk (som jeg har skrevet litt om før).

Etter å ha deltatt såvidt på en liten facebook-debatt hvor en ansatt i en norsk dagsavis (la oss ikke nevne navnet) irriterte seg over å måtte omgås så mange OL-hatere, gjorde jeg meg noen tanker om OL og idrett

Denne korte teksten er en utdyping til artikkelen "Menneskets natur" som tidligere skapte en viss debatt. Jeg kommer nå inn på noen mer teknisk-matematiske problemstillinger rundt evolusjon, men ha i mente det jeg siterte fra S. J. Gould i den opprinnelige artikkelen: "Our biological nature does not stand in the way of social reform. We are, as Simone de Beauvoir said, "l'etre dont l'etre est de n'être pas" - the being whose essence lies in having no essence." - Mennesket er svært tilpassingsdyktig og kan fungere i mange ulike kulturer, med ulike verdisett. Det er et av våre evolusjonsmessige fortrinn, selv om jeg ikke kommer mer inn på det i denne teksten.

Artikkelen om Menneskets natur (og debatten) fikk tydelig fram at problemet til mange libertarianere (og sikkert også mange andre) i å forstå både naturen og evolusjonsteorien, er den manglende evnen til å skille mellom "replikator" og "veihicle" (for å bruke Richard Dawkins begreper fra populære "The Selfish Gene").

Torsdag og fredag skal jeg delta på Trøndelagsmøtet som samler fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag, Trøndelags stortingsrepresentanter, formannskapene i Trondheim og Steinkjer og regionens ordførere. En del av debatten skal handle om klima, og jeg har en aldri så liten mistanke om at enkelte av innleggene kommer til å presentere "teknologi" som den store løsningen på miljøproblemene, (sikkert i kombinasjon med kostnadseffektive markedsløsninger). Heldigvis kommer også Lars Haltbrekken for å si at "Ny teknologi er viktig - men ikke nok", så det er mulig ikke hele møtet blir en øvelse i å sitte og irritere seg.