Denne artikkelen av en anonymisert gjesteskribent er republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.

Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.

Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Som fylkestingsrepresentant i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag blir du innimellom satt i ymse styrer, utvalg og arbeidsgrupper. En av de arbeidsgruppene jeg har havnet i skal utvikle en strategi for Fagskolen i Sør-Trøndelag.

Det er sikkert mange som ikke vet helt hva fagskolen er (og det er vel også noe av problemet til fagskolen). Fagskolen er en to-årig profesjonsrettet yrkesutdanning, som bygger på fagbrev fra VGS. Forenklet kan man kanskje si at fagskolen er for yrkesfag det universiteter og høgskoler er for studiespesialisering. Fagskolen kan være et viktig alternativt kompetansehevningsløp til høyere utdanning.

I år ble jeg bedt om å holde hovedtalen til de humanistiske konfirmantene på Røros i Storstuggu 26/5 2012, noe jeg selvsagt gjerne ville. Talen hadde fokus på vitenskapelighet og kritisk tenking, og du kan lese den under:

Konfirmanter, foreldre, besteforeldre, slekt, venner, og eventuelle andre som måtte være glemt: Gratulerer med dagen!

Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving skriver i Dagbladet http://www.dagbladet.no/2012/05/15/kultur/debatt/kronikk/terror/forsknin...

Det pågår et viktig arbeid i Kunnskapsdepartementet med å utarbeide en ny Forskningmelding. Vi mener en endring av finansieringsmodellen er det viktigste grepet for å få mer og bedre forskning i Norge.

Systemet med en stor produksjonsavhengig nullsum-pott tildelt etter publikasjonspoeng, kombinert med prosjektmidler og tildelinger gjennom Forskningsrådet, og andre offentlige og private eksterne kilder skaper en uforutsigbarhet for institusjonene. Dagens insentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høgskolene i å legge langsiktige planer for sin forskningsaktivitet.

Konsensus er ikke vitenskap, påpeker Bjørn Ramstad om klimaforskning i Adressa 25/4. Det er åpenbart sant. Vitenskapelige spørsmål avgjøres ikke gjennom folkeavstemminger. De avgjøres for øvrig heller ikke i avisdebatter mellom folk som ikke forsker på emnet. Hvordan skal en lekperson da kunne orientere seg i forskningsverdenen?

Etter min kronikk i Adresseavisen rett før påske hvor jeg gikk rimelig hardt ut mot klimafornektere, var jeg spent på om det kom til å avstedkomme de samme ekstreme reaksjonene som da jeg gikk ut mot homeopati i 2010. Konspirative grupper preget av irrasjonelt tankesett har det med å være de kjappeste på hugget, det være seg kilmafornektere, 9-11-konspiratorikere, islamofober (hvori opptatt de mest ekstreme israelvennene) eller alternativmedisinere.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har nylig gitt ut en rapport som undersøker arbeidstid hos ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Der fant de ut at gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid hos vitenskapelig ansatte er på 47,6 timer i uken.

Det er over 10 timer mer i uken enn det normal arbeidstid tilsier. Lite av denne arbeidstiden er selvsagt (for de som kjenner sektoren) betalt. Lite av den er også direkte pålagt av arbeidsgiver. Indirekte er situasjonen annerledes. Rapporten viser at det stort sett er forskningsarbeidet det ikke er rom for i løpet av arbeidsdagen, og som dermed pågår på kveldstid.

Jorda er 6000 år gammel. Den er universerts sentrum. Røyking fører ikke til kreft. Tillærte egenskaper går i arv. Sykdom skyldes “ubalanser” i “energibaner” i kroppen. Evolusjonsteorien er et falsum. Globale klimaendringer er bare en konspirasjon.

Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet med innsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, eller politiske ideologier. Den innledende listen er bare et lite utdrag av påstander som har kommet opp gjennom vitenskapshistorien (mange av dem møter vi fortsatt), og de har lite til felles annet enn at de på et uvitenskapelig grunnlag forsøker å fornekte kunnskap som i dag er forskningsbasert svært sikker. Fra pavekirkens angrep på Galilei, til dagens klimafornektere går det en lang linje med antivitenskap. Ved å basere seg på menneskers innebygde evne til å tro på det de gjerne vil tro på, har religiøst, politisk og økonomisk mektige herrer (for det har stort sett vært herrer) kjempet mot forskningen med nebb og klør når resultatene har vært noe annet enn det de selv mente eller ønsket var korrekt.

I går (28/3) deltok jeg på Kunnskapsdepartementets innspillskonferanse til Forskningsmeldinga 2013.

Det var mange interessante innspill på konferansen som både gledet og irriterte. Jeg likte svært godt både UiO-rektor Ole Petter Ottersen påpekning av viktigheten i langsiktighet i forskningen, og Videnskaps-Akademiets Nils Christian Stenseths vektlegging av den grunnleggende nysgjerrighetsdrevne forskningen. Likeledes holdt UHRs Ruth Haug et par gode innlegg hvor hun både vektla viktigheten av å ikke se seg blindt på enkle indikatorer, og hun våget også som den eneste å snakke om internasjonal solidaritet i en setting hvor de fleste nok var mest opptatt av å sikre mest mulig ressurser til seg og sitt.